klem

Norsk

Substantiv

klem m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kjærtegn, det å holde rundt hverandre for å vise ømhet
2. situasjon der noe er i press eller trykk; det å klemme eller bli klemt
3. (i uttrykk) energi, kraft
4. (i sammensetninger) avslutning; se sluttklem
5. (i uttrykk) god forståelse, det å skjønne noe
6. (i uttrykk) gløtt, det at noe såvidt er åpnet

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein klem	klemmen	klemmar	klemmane	(nynorsk)
en klem	klemmen	klemmer	klemmene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• i klem, komme i klem
• med fynd og klem
• få klem på
• på klem

Beslektede termer

• klemme

Se også

• kyss
• omfavnelse / omfamning

Oversettelser

kjærtegn

afrikaans: druk af(af) dansk: knus da(da) n, kram da(da) n, klem da(da) c engelsk: hug en(en) tysk: die Umarmung de(de) finsk: halaus fi(fi) fransk: étreinte fr(fr) f italiensk: abbraccio it(it) m

nederlandsk: knuffel nl(nl) m polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: abraço pt(pt) m spansk: abrazo es(es) m svensk: kram sv(sv) c tysk: Umarmung de(de) f

situasjon der noe er i press eller trykk

svensk: kläm sv(sv) c

energi, fart

dansk: klem da(da) n

svensk: kläm sv(sv) c

avslutning

svensk: kläm sv(sv)

god forståelse

svensk: kläm sv(sv)

det at noe såvidt er åpent

dansk: klem da(da) n

Verb

klem

1. bøyningsform av klemme

Dansk

Substantiv

klem c

1. klem

Verb

klem

1. bøyningsform av klemme