kvele

Norsk

Verb

kvele (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. hindre lufttilførselen, (ved å stramme om halsen)

   bilmotoren ble kvalt

2. hindre noe i å komme frem

   hun kvalte et lite skrik

Avledede termer

• kvelning

Grammatikk

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kvele	kveler	kvelte	har kvelt	kvel	kvelende	kveles	(bokmål/riksmål)
		kvalte	har kvalt				(bokmål)
å kvele, kvela	kveler	kvelte	har kvelt	kvel, kvele, kvela	kvelande	kvelast	(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

hindre lufttilførsel

dansk: kvæle da(da) engelsk: strangle en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: strypa sv(sv) tysk: erdrosseln de(de)

hindre i å komme frem

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kväva sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «kvele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kvele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).