park

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: park og Wikipedia på nynorsk: park – leksikonoppføringer

park m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et grøntområde - vanligvis anlagt - i tettbebyggelse
2. vernet område, særlig nasjonalpark
3. kort for fornøyelsespark
4. kort for barnepark
5. kort for næringspark o.l, f.eks. Forskningsparken i Oslo

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein park	parken	parkar	parkane	(nynorsk)
en park	parken	parker	parkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

grøntområde i tettbebyggelse

dansk: park da(da) c engelsk: park en(en) fransk: parc fr(fr) f esperanto: parko eo(eo)

spansk: parque es(es) m svensk: park sv(sv) c tysk: Park de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

park c

1. park

---

Engelsk

Substantiv

Wikipedia ^en

park (flertall: parks)

1. park

Avledede termer

• car park
• national park

Verb

park (tredje person entall presens parks, presens partisipp parking, preteritum og perfektum partisipp parked)

1. spasere i park
2. parkere

Slovensk

Substantiv

park

1. park

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	park	parka	parki
genitiv	parka	parkov	parkov
dativ	parku	parkoma	parkom
akkusativ	park	parka	parke
lokativ	parku	parkih	parkih
instrumentalis	parkom	parkoma	parki

Uttale

IPA: [paːrk]

Beslektede termer

parkoven

---

Svensk

Substantiv

Wikipedia ^sv

park c

1. park