ufullendt

Norsk

Adjektiv

ufullendt (bokmål/riksmål)

1. som ikke er avsluttet

Andre former

• ufullenda (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av u + full + ende.

Synonym

• halvferdig
• uferdig

Relaterte termer

• ufullbyrdet

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
ufullendt	ufullendt	ufullendt	ufullendte	ufullendte	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ikke avsluttet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: unfinished en(en), incomplete en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: inachevé fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ofulländad sv(sv) tysk: unvollendet de(de)

Referanser

• «ufullendt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ufullendt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).