Visse varianter av papillomavirus er involvert i utviklingen av ondartede svulster (kreft) i huden og på slimhinnene hos verten. I løpet av 1970–90-årene ble det klart at papillomavirus er en viktig medvirkende faktor i utviklingen av livmorhalskreft hos kvinner og i sjeldne tilfeller av kreft i hud eller luftveienes slimhinner. I de fleste av disse tilfellene er papillomaviruset i seg selv ikke nok til ondartet utvikling, og tilleggsfaktorer av fysisk, kjemisk og/eller biologisk natur er nødvendig for kreftutviklingen. Hos papillomavirus fra kveg er bare en del (69 prosent) av virusets arvemateriale nødvendig for å forandre celler til kreftceller.
Ved infeksjon av livmorhalsen med humant papillomavirus kan det dannes flate vorter eller det kan oppstå celleområder med moderate forandringer i ondartet retning. Disse celleforandringene opptrer oftest i plateepitel på overgangen til sylinderepitelet i mormunnsåpningen. Senere kan forandringene bli mer uttalt, og dette kalles carcinoma in situ. Eventuelt kan det utvikle seg invasiv kreft. Den lette forandringen av cellene kan man se ved alle typer av papillomavirus, mens typene 16 og 18 (samt 31, 33, 45, 52 og 58) dominerer ved de mer uttalte former for kreftutvikling.
Ved kreft i livmorhalsen finner man nesten alltid papillomavirus i kreftcellene. Man finner arvemateriale fra papillomavirustypene 16 og 18 i kreftcellene fra 70 til 75 prosent av svulstene, mens DNA fra andre papillomavirustyper finnes i celler fra omtrent 25 til 30 prosent av svulstene. Ofte kan det gå flere tiår fra den primære infeksjonen til den ondartede svulsten viser seg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.