aneurisme

Aneurisme kan forekomme i alle pulsårer, men er hyppigst i hovedpulsårens (aorta) nedre del nedenfor avgangen av nyrepulsårene. Det kalles da abdominalt aortaaneurisme, ofte forkortet til AAA.

Aortaaneurisme forekommer fire til fem ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner, og hos menn over 65 år forekommer det fem til ti ganger hyppigere. Aldersforandringer og svekkelse av blodåreveggen fører til en gradvis utvidelse, men selve årsaken er ukjent. Viktige risikofaktorer er røyking, alder, kjønn (mann) og høyt blodtrykk. Arv har også stor betydning, og det er to til fem ganger økt risiko ved aneurisme hos nære slektninger. Personer med arvelige bindevevssykdommer har høy risiko for å utvikle aneurismer (Marfans syndrom og Ehlers-Danlos' syndrom).

I sjeldnere tilfeller kan årsaken være skade utenfra eller infeksjon/betennelsessykdom. I tidligere tider var syfilis og andre infeksjonssykdommer (mykotisk aneurisme) en vanlig årsak.

I de fleste tilfeller stilles diagnosen tilfeldig, ved undersøkelse med ultralyd, CT eller MR-angiografi gjort av andre årsaker enn mistanke om aortaaneurisme. Flere land har innført screening for å oppdage AAA (Sverige, Storbritannia og deler av USA), i Norge er dette fremdeles ikke systematisk innført.

Etter diagnose vil små aneurismer observeres og følges regelmessig med ultralyd eller CT. Små aortaaneurismer gir ingen symptomer og vokser vanligvis langsomt. Store aneurismer kan sprekke (rumpere). Dødeligheten ved rumpert abdominalt aortaaneurisme er på rundt 80 prosent. Smerter svarende til aortaaneurismen tolkes ofte som et tegn på at det er i ferd med å sprekke og skal vanligvis lede til rask operasjon.

Risikoen for at aneurismen skal sprekke er relatert til størrelsen. Kirurgisk behandling har som mål å hindre at aneurismen sprekker, og diametermålinger vil være avgjørende for tidspunkt for operasjon. I øvre del av aorta vil operasjon være tilrådelig ved diameter på 55 til 60 millimeter, og i buken ved en diameter på 50 til 55 millimeter, avhengig av kjønn. Resultatene av en slik forebyggende operasjon er meget gode. Per i dag benyttes én av to metoder, avhengig av anatomi og pasientens preferanser. Ved åpen operasjon åpner man bukveggen eller brystkassen og erstatter den aneurismatiske delen av aorta med en kunstig blodåre. De siste tiårene har det blitt mer og mer vanlig å benytte en endovaskulær tilnærming. Da fører man inn ett eller flere stentgraft via blodårene i lysken og plasserer disse slik at aneurismen blir ekskludert fra sirkulasjonen. Et stentgraft er et rør bygget opp av et metallskjelett dekket med en vanntett duk.

Den vanligste årsaken til hjernehinneblødning er blødning fra aneurisme på en av pulsårene som går i årehinnen utenpå hjernen. En slik blødning har høy dødelighet og målet er å starte behandling før ny blødning oppstår. Etter røntgenundersøkelse av blodårene (angiografi) kan tilstanden i mange tilfeller behandles operativt med et klips utenpå blodåren eller med kateterteknikk inne i pulsåren, slik at en får blodet til å levre seg (trombosere) i aneurismen. Slik teknikk kan også brukes ved blødning inne i hjernen (hjerneblødning) når årsaken er ett eller flere aneurismer.

Aneurisme på venstre hjertekammer oppstår som følge av ødeleggelse av en del av muskulaturen i venstre hjertekammer ved hjerteinfarkt. Hjertet er en stor muskel og når den friske delen av hjertemuskelen for hvert hjerteslag øker trykket i hjertekammeret for å pumpe blod ut gjennom aorta, kan den svekkede delen av veggen gi etter litt etter litt, slik at det oppstår en utposning. Dette kan bidra til hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser, og blod kan levre seg (trombedannelse) i aneurismen som kan løsne, følge blodstrømmen og gi skade i hjernen (embolier) og i andre viktige organer.

• aorta
• blodomløpet
• karkirurgi