(Translated by https://www.hiragana.jp/)
cytokiner – Store medisinske leksikon
Cytokiner

En immuncelle kan komme i kontakt med et smittestoff, for eksempel et virus, gjennom en mønstergjenkjenningsreseptor (PRR, pattern recognition receptor). Hvis immuncellen blir riktig stimulert vil den lage og sende ut cytokiner. Cytokiner er signalstoffer som kan virke tilbake på cellen som laget cytokinene (autokrin) eller på naboceller (parakrin).

Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller (immunceller). Cytokiner spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Betennelse kan ha mange årsaker, blant annet infeksjoner med bakterier og virus. Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre senker den.

Faktaboks

Uttale
sytokˈiner
Etymologi
av gresk cyto-, ‘celle-’ og kinesis, ‘bevegelse’
Også kjent som

engelsk cytokines

Cytokiner kan brukes av de hvite blodcellene for å sørge for at immunresponsen verken blir for sterk eller for svak. Dersom immunresponsen ved en infeksjon blir for svak, vil ikke immunforsvaret klare å bekjempe infeksjonen. Dersom immunresponsen derimot blir for sterk eller for langvarig, vil immuncellenes angrepsmekanismer kunne føre til skade på kroppens eget vev.

Signalmekanismer

Cytokinene virker som signalmolekyler ved å binde seg til reseptorer på andre celler. Når et cytokin har bundet seg til en reseptor, utløses det en rekke signaler inne i cellen som blir stimulert, og dette påvirker aktiviteten til den stimulerte cellen.

Cytokiner virker hovedsakelig autokrint og parakrint. Ved autokrin signalering stimuleres cellen som produserte cytokinet, mens ved parakrin signalering stimuleres naboceller i umiddelbar nærhet. Noen cytokiner, slik som interleukin-6, virker også endokrint. Endokrin signalering vil si at signalstoffet fraktes med blodet og stimulerer celler som finnes andre steder i kroppen.

Typer cytokiner

Det finnes mange forskjellige typer cytokiner. Cytokinene som likner hverandre tilhører samme gruppe. De mest kjente cytokin-gruppene er interleukiner (IL), tumor nekrosefaktor (TNF), interferoner (IFN) og kjemokiner. Hver av disse gruppene inkluderer forskjellige typer cytokiner, for eksempel IL-1βべーた, IL-6, IL-10, TNF-αあるふぁ og IFN-γがんま.

Forskjellige cytokiner stimulerer ulike biologiske prosesser, og hvilke cytokiner som er best egnet i en gitt situasjon avhenger av den aktuelle trusselen. For eksempel vil noen cytokiner være egnet i bekjempelsen av parasitter, mens andre er viktige for å produsere en effektiv immunrespons mot virus.

Cytokiner og behandling

I behandling av noen kroniske betennelsessykdommer, som leddgikt og inflammatorisk tarmsykdom, brukes legemidler som hindrer virkningen av betennelsesfremmende cytokiner. En gruppe legemidler kalt monoklonale antistoffer kan binde seg til ett spesifikt cytokin eller til én cytokinreseptor, og dermed forhindre effekten av cytokinet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg