Gynekologisk undersøkelse er en undersøkelse av de ytre og indre kjønnsorganene hos kvinner. Dette gjøres vanligvis av en fastlege eller en gynekolog.
Undersøkelse med spekulum
Illustrasjonen viser hvordan en celleprøve tas. Spekulumet føres inn i skjeden og holder den oppspilt slik at man får innsyn og tilgang til mormunnen. Man roterer en plastbørste i og rundt mormunnen for å hente ut celler. Plastbørsten skylles av i et beger med væske som sendes til laboratoriet for undersøkelse.
Undersøkelsen foretas best når kvinnen kan ligge på ryggen med beina bøyd i hofteledd og kneledd, såkalt 'gynekologiske leie'. Det er derfor vanlig at undersøkelsen gjøres på en spesialbygd undersøkelsesbenk.
Legen som undersøker trenger god belysning, helst en operasjonslampe med regulerbart lys. Et instrument, vaginalspekulum, føres inn i skjeden slik at man oppnår bedre oversikt. Det finnes forskjellige størrelser og typer vaginalspekulum. Det kan være hensiktsmessig å bruke et såkalt selvholdende spekulum, særlig når inspeksjonen skal kombineres med at man tar celleprøver og bakteriologiske prøver. Et selvholdende spekulum kan man åpne og låse i en gitt posisjon, slik at man får begge hendene fri.
Undersøkelse av skjeden
Ved mistanke om betennelse må det tas prøver til mikroskopisk undersøkelse og til bakteriologisk dyrking. Gjærsopp i kjønnsorganene kan legen ofte diagnostisere ved direkte mikroskopiundersøkelse på sitt kontor. Til påvisning av mikroorganismer brukes spesielle vattpensler som føres inn i urinrørsåpningen og i livmorhalskanalen. Penslene stikkes ned i rør med et transportmedium og overføres til et bakteriologisk laboratorium.
Undersøkelse av livmortappen
Livmortappen (portio) inspiseres. Dette er et grenseområdet mellom to typer slimhinne: slimhinnen i skjeden og slimhinnen i livmorhulen. Det kan her oppstå celleforandringer som kan utvikle seg til kreft. Derfor kan man ta en celleprøve ved gynekologisk undersøkelse. Dette finnes det et eget screeningprogram for.
Eksplorasjon
Legen kan undersøke innsiden av skjeden med en eller to fingre. Det kalles eksplorasjon. Det kan gjøres for å undersøke om det er uregelmessigheter i skjedeveggen.
Legen kan også undersøke organene i bekkenhulen ved å kjenne på dem med såkalt bimanuell palpasjon. Legen legger en hånd på kvinnens mage, mens en eller to fingre på den andre hånden føres inn i skjeden. Hånden på magen skyver fremre bukvegg og bekkenorganene nedover mot fingrene på undersøkerens annen hånd.
For å undersøke bakre vegg av livmoren og bekkenhulens bunn kan legen føre en pekefinger inn i skjeden og en annen finger inn i endetarmen.
Kolposkopi
Gynekologer vil ofte også benytte et kolposkop for å se på livmortappen (portio). Et kolposkop er et et mikroskop som gir mellom 10 og 20 gangers forstørrelse. Til kolposkopet er det koblet en sterk lyskilde og spesielle fargefiltre.
Metoden kan brukes i tillegg til celleprøve, men kan ikke erstatte denne. Fordelen ved kolposkopi er at undersøkeren kan få holdepunkter for om det er celleforandringer på livmortappen, og eventuelt ta prøver fra områder som ser mistenkelige ut.
Ultralyd
Ofte brukes ultralydundersøkelse i tillegg til gynekologisk undersøkelse. Det kan enten benyttes en stavformet probe som føres inn i skjeden eller en probe som føres over magen. I tillegg til det som kan kjennes med fingrene, kan da innholdet i livmoren sees, tykkelsen på slimhinnen kan måles, eventuelle muskelknuter kan lokaliseres og måles, eggstokkene kan sees, og hvis det er cyster på eggstokkene, kan størrelsen måles og innholdet bedømmes.
Spesialundersøkelser
Man kan gjøre en rekke tilleggsundersøkelser. Noen spesialundersøkelser krever narkose.
Fra områder i slimhinnen, for eksempel i skjedeåpningen, skjeden og på portio, kan det være nødvendig å ta biopsier. Dette er avklipping av et lite stykke vev. På samme måte kan det også tas celleprøver eller biter av livmorslimhinnen ved at man bruker spesielle instrumenter som føres opp gjennom livmorhalskanalen. Disse undersøkelsene kan utføres uten bedøvelse eller eventuelt i lokalbedøvelse.
Ved hysteroskopi føres et tynt rør med en lyskilde inn gjennom livmorhalsen og inn i selve livmorhulen. Denne holdes utspilt ved instillasjon av væske som er klar gjennomskinnelig. Gjennom røret kan man undersøke for eksempel åpningen inn til egglederne, eventuelt polypper og/eller muskelknuter.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Britt-Ingjerd Nesheim og medarbeidere (2015). Obstetrikk og gynekologi.
Kommentarer (2)
skrev Anna Nagy
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.