Når en hjertepasient kommer seg etter det akutte anfall, bør han i samarbeid med lege legge opp et aktiviseringsprogram med det mål å komme i best mulig fysisk, psykisk og sosial tilstand, slik at livet etter hjertesykdommen kan bli mest mulig normalt. Tidligere mente man at det beste for en hjertepasient var å hvile mest mulig, men fra 1960-tallet begynte et annet syn å gjøre seg gjeldende. Vitenskapelige undersøkelser har vist at man kan oppnå gode resultater ved å få pasienten i aktivitet igjen så fort som mulig. Forutsetningen er da at man må legge opp et program med gradvis økende fysisk trening, og naturligvis slik at en tar hensyn til den enkelte pasients muligheter og begrensninger. Treningen må også kontrolleres nøye av fagkyndige. Moderne forskning har også sannsynliggjort at trening av perifer muskulatur kan ha meget gunstig virkning ved hjertesvikt.
I de fleste tilfeller bør treningen ta til i løpet av de første dagene etter et hjerteinfarkt. Fysioterapeuten instruerer pasienten i passive og lette bevegelser, senere også lette aktive øvelser. Dette gjøres for å motvirke at musklene blir slappe og at leddene blir stive. Behandlingen økes gradvis. Deretter kommer det en periode på 2–3 måneder med opptrening av hjertet ved hjelp av gymnastikk og økende kondisjonstrening.
Denne treningen følger de samme prinsippene som idrettsfolk bruker. Oppvarming før hver trening er spesielt viktig. Pasienten blir underkastet en inngående fysisk undersøkelse, slik at legen kan danne seg et inntrykk av hjertets kapasitet. Undersøkelsen foregår blant annet ved hjelp av en ergometersykkel, en sykkel uten hjul, men med pedaler som er forbundet med en vektbelastning som kan justeres. Mens pasienten sykler på dette apparatet, utføres en rekke målinger, for eksempel måling av antall hjerteslag og antall åndedrag per minutt, nedtegning av den elektriske aktiviteten i hjertet (elektrokardiogram) og måling av blodtrykket. En annen viktig måling gjelder den mengde oksygen som forbrukes ved anstrengelsen. Dette gir opplysning om transport av oksygen til muskelcellene.
Hvis undersøkelsen etter infarktet viser at hjertet er i god form, og at det for eksempel ikke er noen forstyrrelse i rytmen, bør treningsprogrammet fortsette. En vil også drøfte med pasienten om han skal gjenoppta sitt arbeid, enten tidligere jobb eller noe annet, lettere arbeid. Treningen skal fortsette også etter at pasienten har begynt å arbeide igjen. Treningen bør individualiseres etter den enkeltes hjertesykdom og funksjonstilstand.
Kommentarer (2)
skrev Kari Thomsen
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.