Epidemi. John Snows kartlegging av koleraens utbredelse i London i 1850-årene førte til at man forstod at vann kunne være en smittekilde.
Kolera er en akutt tarminfeksjon som kan gi store mengder vandig diaré. Kolera forekommer ofte i store utbrudd og har høy dødelighet uten behandling.
fra gresk kholera, 'diaré med gallebrekninger', til khole, 'galle'
I dag finnes kolera i omtrent 50 land i Asia, Afrika, Karibia og Mexico. Større utbrudd er ofte koblet til ødeleggelse av vann og kloakkanlegg under krig med påfølgende forurenset drikkevann. Hvert år smittes én til fire millioner mennesker med kolera, og 21 000–143 000 dør.
I Norge ble det i perioden 1977–2022 meldt 18 tilfeller av kolera, alle var smittet i utlandet.
Vibrio cholerae er formet som et komma. I den ene enden av bakterien er det en land tråd som kalles flagell. Flagellen roterer og gjør at bakterien kan bevege seg.
Kolera forårsakes av bakterien Vibrio cholerae og det giftstoffet (toksinet) den utskiller. Bakterien finnes i salt- og brakkvann i tropiske områder.
Vibrio cholerae infiserer bare mennesker og utskilles i avføringen. Smitte skjer vanligvis via forurenset drikkevann og matvarer. Det kreves inntak av en stor smittedose for at smitte skal skje. Mange blir smittet uten å utvikle alvorlige symptomer og kan dermed bringe smitten videre uten å vite om det. Direkte kontaktsmitte fra person til person kan også skje. Inkubasjonstiden er normalt to til tre dager, men kan variere fra få timer til fem dager.
Sykdommen preges av akutt diaré med store mengder vandig avføring (opptil 20 liter). Avføringen kan ligne risvann. Feber og magesmerter er ikke vanlig, men oppkast forekommer.
Kolera diagnostiseres helt sikkert ved å dyrke og mikroskopere avføringsprøve. Man påviser også bakteriens genmateriale i avføringen med PCR-teknikk.
Ved større utbrudd av kolera er det viktigste å gjenopprette gode sanitære forhold og sikre tilgang på rent drikkevann.
Hvis man oppholder seg i områder hvor det sirkulerer kolera, anbefales det å
Det finnes to vaksiner mot kolera tilgjengelige i Norge. Begge vaksinene tas som en drikke. Vaksinene gir omtrent 85–90 prosent beskyttelse mot kolera, men effekten avtar gradvis og det kan være nødvendig å fylle på med flere doser hvis man ønsker langvarig effekt.
For de som bor i områder hvor kolera sirkulerer er vaksinasjon anbefalt til alle. Dette blir spesielt viktig hvis det er et pågående utbrudd av kolera. For reisende til høyrisikoområder anbefales også vaksinasjon. Det gjelder som regel helsearbeidere som reiser til utbruddsområder og er sjeldent aktuelt ved turistreiser. Koleravaksinen beskytter til en viss grad også mot E. coli-varianten ETEC som er en vanligere årsak til turistdiaré, men beskyttelsen er dårlig og vaksinen er ikke godkjent kun for dette formålet.
På grunn av de store mengdene med diaré oppstår det raskt forstyrrelser i kroppens saltbalanse (elektrolyttforstyrrelse) og syre-basebalansen i blodet. Hvis ikke væske- og salttapet erstattes, oppstår akutt nyresvikt og kollaps av blodsirkulasjonen (sirkulatorisk sjokk).
Ubehandlet har kolera en dødelighet på rundt 50 prosent, men ved rask væske- og saltbehandling er dødeligheten under én prosent. Antibiotikabehandling gis til de med alvorlig kolera.
Kolera har forårsaket flere epidemier og pandemier igjennom historien. På midten av 1800-tallet rammet en omfattende koleraepidemi hele Europa, inklusive Norge. Under denne epidemien klarte den engelske legen John Snow (1813–1858) å spore kilden til et utbrudd til en forurenset vannpumpe i bydelen Soho i London. Dette var før man visste at levende mikroorganismer er årsak til infeksjonssykdommer. Snows funn bidro til starten av den moderne epidemiologi og opprettelse av gode vann- og kloakksystemer. Siste utbrudd av kolera i Norge var i 1873.
Kolera-bakterien ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch (1843–1910) på 1880-tallet.
Det største utbruddet av kolera de seneste årene inntraff i 2010 på Haiti. Her ble kolera introdusert i en befolkning som ikke hadde hatt kolera tidligere og mange ble alvorlig syke. I løpet av to år døde 7436 mennesker av kolera.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.