kollagen – Store medisinske leksikon

Kollagen er en gruppe proteiner som utgjør hovedbestanddelen av det nettverket av fiberdannende proteiner og polysakkarider som finnes i vevet rundt cellene (den ekstracellulære matriks).

Faktaboks

Uttale: kollagˈen
Etymologi: av gresk kolla, ‘lim’, og genes, ‘født’, egentlig: ‘limdanner’

Samlet utgjør kollagenene omtrent 25-30 prosent av totalmassen av protein, og er den vanligste proteinformen i kroppen. De finnes særlig i bindevev, lærhud, knokler, brusk og sener. I kjøtt sees kollagenfibrene som de lyse, seige fibrene som gjør kjøttet vanskelig å skjære og tygge.

Struktur

Kollagenfibre er fargeløse, strekkfaste strukturer som i histologiske snitt farges blå med azan, røde med HE. De har et tverrsnitt på 1-15 μみゅーm og går parallelt eller på kryss og tvers i intercellulærrommet. Fibrene består hovedsakelig av aminosyrene glycin (33 prosent), prolin (12 prosent) og hydroksyprolin (10 prosent). Forstadiet oppstår i fibroblastene. Her dannes såkalte αあるふぁ-kjeder bygget opp av en bestemt aminosyresekvens. Tre og tre av disse kjedene er snodd rundt hverandre i en langstrakt trippelspiral (trippelheliks, se heliks) som danner et forstadium til kollagenet (prokollagen). Hver av αあるふぁ-kjedene kan har et karakteristisk repeterende mønster av de tre aminosyrene, hvor de ligger i regelmessige avstander, litt forskjøvet i forhold til hverandre.

Vi kjenner flere typer kollagen, hvorav de viktigste er:

TYPE I: er den vanligste formen (90 prosent) og finnes i løst og fast bindevev, i hud, sener, fascier, knokler, tennenes dentin.
TYPE II: finnes i hyalin og elastisk brusk samt mellomvirvelskivenes nucleus pulposus og i øyets glasslegeme.
TYPE III: forekommer ofte sammen med type I og er typisk for retikulære fibre rundt fettceller, muskelceller, blodkarenes endotel, i lymfoid vev og i tarmveggen.
TYPE IV + V: har ingen egentlig fibrillform, og finnes i cellenes basalmembran.

Bruk

Ved garving kan kollagen i dyrehud omdannes til lærprodukter. Kollagen kan oppløses i svake syrer; dette er basis for marinering av kjøtt. Når kollagen kokes, får vi gelatin, som tidligere ble brukt som limstoff. Kollagenets strekkfasthet kan være betydelig: flere titalls kilo per kvadratcentimeter.

Kollagenrelaterte sykdommer

En rekke mutasjoner i genene for ulike kollagen αあるふぁ-kjeder er kjent som årsak til alvorlige genetiske kollagen-relaterte sykdommer. Mangel på C-vitamin kan gi ustabile kollagenmolekyler med skjørbuk til følge. Andre eksempler er: osteogenesis imperfecta (affiserer kollagen type I), kondrodysplasier, det vil si defekter av brusk som leder til knokkeldeformiteter og veksthemning (kollagen type II) og Ehlers-Danlos' syndrom (kollagen type III).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

10. mars 2019 skrev Mai Grunden

Hei Jeg ønsker bare at det, i forbindelse med fakta om Kollagen, kunne være en link til hvor dette proteinet finnes naturlig i kroppen. Mvh Mai Grunden

11. mars 2019 svarte Halvard Hiis

Hei Mai, Takk for kommentaren. Artikkelen er i ferd med å bli oppdatert, men jeg kan forsøke å svare deg inntil videre. Kollagen er et protein som ligger utenfor veldig mange av kroppens celler og gir cellene støtte og beskyttelse. Kollagen er en viktig del av kroppens bindevev, som du kan lese mer om her: https://sml.snl.no/bindevev. Kollagen finnes i store mengder i huden, beinvev, brusk og i sener. Alt godt fra Halvard, medisinsk redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Histologi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo