Praktiseringen varierer betydelig både med hensyn til tidspunktet, og ikke minst måten den blir foretatt på. Jødene foretar vanligvis omskjæringen på barnets åttende levedag (brit mila), mens muslimene foretar omskjæringen på forskjellige alderstrinn. Åttende levedag er regnet som det gunstigste tidspunktet, da blodforsyningen til forhuden er på det laveste da.
Inngrepene foretas i noen kulturer av egne, ikke medisinsk utdannede «omskjærere», mens andre foretrekker at det blir gjort av kirurger.
I Norge trådte Lov om rituell omskjæring av gutter i kraft 1. januar 2015 og pålegger regionale helseforetak å sørge for at spesialisthelsetjenesten tilbyr omskjæring. Ifølge loven er det kun leger som har lov til å omskjære. Alternativt kan inngrepet utføres av en annen dersom en lege er til stede og står som ansvarlig. Dette er mest aktuelt ved omskjæring av jødiske guttebarn der tradisjonen krever at en jødisk omskjærer, en mohel, forestår handlingen.
Loven ble innført etter en lengre tids debatt og har til formål å bringe rituell omskjæring inn i ordnede og trygge rammer. Helse- og omsorgsdepartementet anslo i 2011 at om lag 2000 norske guttebarn omskjæres hvert år. Det store flertallet av disse er muslimer, mens antallet jødiske omskjæringer er rundt ti i året. Hvor mange som får utført inngrepet i utlandet på tradisjonelt vis eller innen helsevesenet der, foreligger det ingen sikre data på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.