spedbarn

Friske spedbarn har godt utviklet underhudsfett. Musklene yter god motstand mot passive bevegelser. Hodet er stort i forhold til resten av kroppen. Skjelettet er forholdsvis kalkfattig og derfor bløtere enn seinere.

Knoklene som utgjør hjerneskallen er atskilt av bindevev, kalt sømmer. Disse kalles pilsømmen, koronarsømmen og lambdasømmen. I midtlinjen bak pannebeinet kjennes et bløtt parti, den store fontanellen, som vanligvis lukker seg helt først omkring 18-månedersalder.

Nyfødte barn sover det meste av døgnet, avbrutt av måltider og stell. Ved slutten av første leveår sover barnet gjennomsnittlig tolv timer om natten og to til fire timer om dagen. Sansene er i full funksjon fra fødselen.

Mange reflekser er utviklet: sugerefleks, søkerefleks (etter morens bryst), gripereflekser, hoste, nysing, hikke med mer. Disse kalles primitivreflekser. Viljemessig kontroll og koordinering av muskelbevegelsene kommer litt etter litt. Barnet tilegner seg mange ferdigheter etter et visst mønster, men med betydelige individuelle variasjoner.

Utviklingen kan kort skisseres i motoriske og kognitive prosesser.

Det nyfødte barnet har bevegelser som vanligvis ikke er målrettede. Ferdighetene kommer imidlertid raskt. Det er stor variasjon i motorisk utvikling, og det er ikke noe samsvar mellom tidlig motorisk utvikling og senere muskulære ferdigheter.

I de første leveukene bør barnet kunne løfte hodet fra underlaget når det ligger på magen. I firemånedersalderen bør det kunne balansere hodet selv. Etter seks måneder er det vanlig at spedbarnet kan rulle seg rundt. Evnen til å kunne sitte stødig kommer gjerne omkring 7–8-månedersalder, og krabbing omkring 8–11-månedersalder.

Den kognitive utviklingen er enorm og skyldes utviklingen av samspillet mellom hjernecellene og barnets omgivelser.

Hjernecellene er stort sett fulltallige ved fødselen, men oppkoblingen mellom dem er langt fra ferdig. Hver hjernecelle kan ha mange hundre utløpere som fester seg på andre hjerneceller. Kontaktflaten mellom utløperne og andre hjerneceller kalles synapser. Det er beregnet at det i tidlig spedbarnsalder dannes seks millioner synapser per sekund.

Morsmelk er den beste ernæringen spedbarn kan få, og har helsegevinster både for barn og mor. Spedbarnet har et umodent immunforsvar, og morsmelk gir beskyttelse mot infeksjoner gjennom blant annet overføring av mors antistoffer og gjennom stoffer som motvirker infeksjoner slik som laktoferrin.

Dersom morsmelk ikke er tilstrekkelig eller amming ikke kan gjennomføres, er morsmelkerstatninger trygge alternativer og spesialtilpasset spedbarnet sine behov.

Barnet kan gradvis starte med fastere føde slik som spedbarnsgrøt eller mos av grønnsaker og frukt fra fire- til seksmånedersalder.

Helsestasjonen er et gratistilbud for alle spedbarn og foreldre. Her kontrolleres regelmessig utvikling og vekst for å avdekke behov for ekstra innsats eller tegn til sykdom. Det er en rekke vaksiner som er anbefalt for barn. Disse blir tilbudt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

De fleste spedbarn er friske og utvikler seg helt normalt.

• I nyfødtperioden er gulsott en vanlig tilstand som kan trenge lysbehandling.
• Spedbarnskolikk er karakterisert av utrøstelig gråt, gjerne på ettermiddag og kveld.
• De fleste spedbarn gulper flere ganger daglig, og dette er ikke et tegn på sykdom hos ellers friske barn. Dersom barnet vokser dårlig eller har ubehag ved måltider, kan det være behov for medisinsk vurdering.
• Økende og kraftfulle brekninger kan være et tegn på trang lukkemuskel fra magesekken, pylorusstenose.
• Manglende vekst og trivsel kan være tegn på sykdom, og derfor er oppfølging av tilvekst og utvikling en viktig oppgave ved helsestasjonen.

• barn
• barneernæring
• graviditet
• fødsel
• spedbarnsdødelighet