Spyttkjertel. Anatomisk fremstilling av ansiktsmuskulatur og muskler som danner bunnen i munnhulen, samt spyttkjertlene og deres utførselsganger.
Spyttkjertlene er kjertler som produserer munnens spytt. Mennesket har tre store, parvise spyttkjertler og svært mange små spyttkjertler. Kjertlene tømmer sitt sekret via utførselsganger ut i munnen. Spyttkjertlene er enten serøse (danner et tyntflytende sekret), mukøse (danner et slimaktig sekret) eller er blandede (seromukøse eller mukoserøse).
Glandula parotis er den største av spyttkjertlene. Den veier omtrent 25 gram, er rent serøs og ligger utenpå muskulaturen på siden av kinnet, foran øret, fast forbundet med bindevev. Den sender sin utførselsgang (ductus parotideus) horisontalt fremover, over tyggemuskelen (musculus masseter) til den gjennomborer kinnmuskelen (musculus buccinator) og går inn i munnhulen. Her ender den utenfor andre jeksel (tolvårsjekselen) i overkjeven, hvor man kan se munningen som et ørlite hull i slimhinnen.
Man kan normalt verken se eller føle ørespyttkjertelen, men ved spesifikk infeksjon kan den hovne opp (kusma). Ansiktsnerven (nervus facialis) går gjennom kjertelen, noe som vanskeliggjør kirurgiske inngrep her.
Glandula submandibularis ligger på hver side innenfor nedre rand av underkjeven, under muskelbunnen her. Utførselsgangene (ductus submandibularis) munner ut i en synlig, liten slimhinneklump (caruncula sublingualis) på hver side av tungebåndet. Kjertelen er seromukøs.
Glandula sublingualis er flat og langstrakt, og er den minste av de tre store spyttkjertlene. Det ligger én kjertel på hver side av tungebåndet, bare dekket av slimhinnen. Kjertelen har åtte til ti små utførselsganger som munner ut langs en slimhinnefold (plica sublingualis), og den er mukoserøs.
Det er svært mange små spyttkjertler i munnhulen, lokalisert til slimhinnen: på innsiden av leppene (glandulae labiales), på innsiden av kinnet (glandulae buccales), på tungeroten (glandulae linguales) og i ganeslimhinnen (glandulae palatinae). De fleste av disse kjertlene er blandede.
Det kan dannes forkalkede masser i utførselsgangene til de store spyttkjertlene. Disse forkalkede massene kalles sialolitiasis (spyttstein). Årsaken til dannelse av spyttstein er ukjent. Steinen blokkerer utførselsgangen, og kjertelen blir øm og hoven i forbindelse med spyttproduksjon (måltider).
Behandlingen er kirurgisk fjernelse av steinen og eventuelt hele kjertelen hvis tilstanden har medført at kjertelen er blitt ødelagt. Hvis utførselsgangen til en liten spyttkjertel skades for eksempel ved at man biter seg i leppen, kan spyttet hope seg opp, og det dannes en liten blåaktig, velavgrenset kul (mucocele) i slimhinnen. Hvis tilsvarende opphopning av spytt skjer i glandula sublingualis, vil det dannes en cystisk kul under tungen, kalt ranula. Betennelse i spyttkjertlene kalles sialoadenitt og kan skyldes infeksjon med blant annet virus (for eksempel kusma) eller bakterier. Flere autoimmune sykdommer angriper spyttkjertlene (revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom). Svulster i spyttkjertlene kan være godartede eller ondartede. Den mest vanlige svulsten i glandula parotis er pleomorft adenom som vokser langsomt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.