Øvre Eiker

I vest består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig gneis. Over dette ligger kambrosilurisk leirskifer og kalkstein i et cirka fem kilometer bredt belte fra kommunegrensen mot Kongsberg i sørvest til Hokksund, sørøst for Fiskumelva og Vestfosselva. Herfra fortsetter beltet med kambrosiluravsetningene østover på sørsiden av Drammensdalen med et smalere utløp nordover fra Hokksund på østsiden av dalen.

I øst mot Nedre Eiker, både på nord- og sørsiden av Drammensdalen, ligger Oslofeltets dypbergarter, vesentlig granitt og syenitt. Så vel grunnfjellet i vest og sørvest som Oslofeltets dyperuptiver i sørøst og nordøst danner høytliggende skogåser 500–700 meter over havet. Høyest når Myrehogget (707 meter over havet) i nordvest. Høyest på østsiden av Drammensdalen er Snaukollen (661 meter over havet).

I de lavere partiene av kommunen har de kambrosiluriske sedimentene sammen med marine løsavsetninger etter siste istid skapt grunnlag for et fruktbart jordsmonn.

Kaldeste måned er januar med normal på −4,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 18,0 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 101,2 millimeter, og minst er det i februar, med normal på 25,6 millimeter. Målingene foretas ved Hokksund målestasjon.

Kommunen har hatt befolkningsvekst i stort sett hele etterkrigstiden, og folketallet i 2017 lå 69 prosent over 1946-nivået. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Øvre Eiker. Tettstedene er til sammen 11,1 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.

Det er jevn bosetting i de lavereliggende områdene av kommunen. Administrasjonssenteret Hokksund utgjør den vestligste delen av Drammen tettsted. Rundt halvparten av kommunens befolkning bor i Hokksund.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning den viktigste næringen i Øvre Eiker målt etter sysselsetting. Denne næringen hadde 16 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2015, 29 prosent inkludert industri. Varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 15 prosent av arbeidsplassene, primærnæringene tre prosent.

De viktigste industribransjene er verkstedindustrien (54 prosent av industriens sysselsetting i 2014), særlig metallvare- og data- og elektrisk utstyrsindustri. Andre viktige industribransjer er tekstil- og bekledningsindustri samt papir- og papirvareindustri, med henholdsvis 13 og 8 prosent.

Øvre Eiker har etter Ringerike og Modum størst jordbruksareal av Buskeruds kommuner. Rundt 55 prosent av den dyrkede jorda brukes til dyrking av korn. Det er en del hagebruk, blant annet dyrking av grønnsaker på friland og bærdyrking. Husdyrholdet er også av betydning; det drives særlig melkeproduksjon, svineavl og hønsehold. Skogavvirkningen utgjorde 62 700 kubikkmeter i 2020.

Øvre Eiker har middels stor vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 111 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hellefoss (i drift fra 1953), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Hakavik (1922) og Vestfossen (1984). Hellefoss Kraft er hovedeier av rundt to tredjedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Statkraft Energi med rundt en fjerdedel.

I 2015 hadde 61 prosent av yrkestakerne i Øvre Eiker arbeid utenfor kommunen, 37 prosent i drammensområdet (19 prosent i Drammen alene), elleve prosent i Kongsberg og fem prosent i Oslo.

Sørlandsbanen, Oslo–Stavanger, følger Drammensdalen til Hokksund, derfra Vestfosselva videre mot sørvest. Fra Hokksund går Randsfjordbanen nordover til Hønefoss; her går også togene på Bergensbanen. Darbu, Vestfossen og Hokksund har fast stopp av lokaltog på strekningen Kongsberg–Drammen–Oslo–Eidsvoll.

E134, Frogn–Haugesund, går gjennom kommunen, på sørsiden av Drammenselva mellom Drammen og Hokksund. Riksvei 350/fylkesvei 35 Holmestrand–Hokksund–Hønefoss går sør-nord gjennom kommunen og krysser E134 i Hokksund. Fra Krekling ved E134 går fylkesvei 2758 langs Sørlandsbanen til Skollenborg i Kongsberg kommune. Fylkesvei 283 fører på nordsiden av Drammenselva fra Drammen til riksvei 350 i Hokksund.

I Hokksund er det videregående skole med flere studieretninger, og her ligger kontoret for Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hokksund har sykehus for barn med alvorlige funksjonshemninger. Buskerud folkehøyskole ligger på Darbu.

Øvre Eiker hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Øvre Eiker kommune svarer til de fire soknene Bakke, Fiskum, Haug og Vestfossen i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen og Lier.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Øvre Eiker til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Ved Fiskumvatnet ligger Fiskum gamle kirke, en av Norges minste middelalderkirker. Haug kirke i Hokksund har tårn fra middelalderen. Ved Gunhildrud ved Eikeren ligger bergkollen Skansen, som er en av landets best bevarte bygdeborger fra folkevandringstiden. Sem kongsgård lå i Øvre Eiker, og bygda har flere storgårder fra 1600-tallet. Ved Vestfossen ligger Fossesholm, en herregård fra 1700-tallet.

Gamle Kongsbergvei (også kalt Sølvveien) er landets eldste offentlige kjørevei. Den ble anlagt av Christian IV i 1624 mellom gruvebyen Kongsberg og Hokksund, for å frakte varer og utstyr. Langs den ligger Smedbrua, bygget i 1767 og sannsynligvis Norges eldste steinhvelvbru. Transporten videre fra Hokksund mot Drammen og havna gikk i mange år hovedsakelig med båt på Drammenselva.

Nøstetangen glassverk ved Hokksund var i drift fra 1741 til 1777, og ved Skotselv lå Hassel jernverk, kjent for sine vakre ovner, i drift fra 1649 til 1854. Det var cellulose- og papirproduksjon i årene 1886–1970 i Vestfos Cellulosefabrik. Sulfittcelluloseproduksjon foregikk i Skotselv Cellulosefabrikk i årene 1888–1978. Fabrikken var en del av Union fra 1913. Dikteren Jonas Lie ble født i Hokksund i 1833.

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter; det henspiller på kommunenavnet.

Navnet er flertall av trenavnet ‘eik’.

• Buskerud
• Eiker
• Eikeren
• Hokksund

• Øvre Eiker kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Øvre Eiker
• Miljødirektoratets naturbase Øvre Eiker

• Austad, Ingvar: Eikerbygda : historisk bok om Eiker, 1974, isbn 82-990220-0-2
• Johansen, Øystein Kock med flere: Eikers historie, 1994, tre bind, isbn 82-993165-0-2
• Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga, 1914