Nikisch’ ambisjon var å dirigere. Sesongen 1878–1879 ble han engasjert som annenkapellmester ved operaen i Leipzig og deretter ble han førstekapellmester frem til 1889. Han ledet urfremførelsen av symfoni nr. 7 av Anton Bruckner med Gewandhaus-orkesteret i 1884.
Nikisch var sjefdirigent for Boston Symfoniorkester 1889–1894 i en oppbyggingsfase, men etter fire sesonger vendte han hjem til Europa. Fra 1893 til 1895 ledet han forestillinger på operaen i Budapest.
I 1895 overtok han som sjefdirigent både for Gewandhaus-orkesteret i Leipzig, etter Carl Reinecke, og for Berlinfilharmonien hvor Richard Strauss en tid hadde vært midlertidig sjefdirigent. Nikisch beholdt begge disse stillingene til sin død i 1922 og ble i denne tiden en av verdens mest berømte og feirede dirigenter.
Nikisch gjestedirigerte i Europa, USA og Sør-Amerika. Han gjestet det nyopprettede Oslo-Filharmonien (Filharmonisk Selskaps Orkester) i april 1920 med musikk av Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms og Richard Strauss på programmet. I mai 1921 var han tilbake og ledet orkesteret i samtlige av Beethovens symfonier fordelt på fem konserter.
Nikisch foretok tallrike turneer med Berlinfilharmonien over størstedelen av Europa, blant annet til Sverige og Danmark.
Med Berlinfilharmonien gjorde han en innspilling av Beethovens 5. symfoni, noe forkortet, allerede i 1913. Innspillingen skapte stor oppmerksomhet og fikk vid distribusjon. Den kan sies å innvarsle en ny æra innenfor grammofonindustrien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.