Blut und Eisen

Blut und Eisen, 'blod og jern' eller Eisen und Blut 'jern og blod', er et uttrykk som forbindes med den tyske rikskansleren Otto von Bismarck. Eisen und Blut ble forstått som et språklig bilde på krig.

Bismarck brukte uttrykket i en tale til prøyssiske folkevalgte 30. september 1862. Denne talen blir ofte referert til som Bismarcks «blod og jern-tale» eller «jern og blod-tale». Bismarck var nettopp blitt utnevnt til rikspresident av den prøyssiske kongen, Vilhelm 1, og temaet var militærbudsjettet. Bismarck forsøkte å overtale den liberale opposisjonen til å vedta penger til reformering av hæren. Han sa: «Vår tids viktige spørsmål blir ikke avgjort gjennom taler eller majoritetsvedtak [...], men gjennom jern og blod.»

Det spørsmålet Bismarck refererte til, var det nasjonale. Etter at Frankfurt-parlamentet hadde mislyktes i sitt forsøk på å samle de tyske statene til én nasjon med en liberal forfatning i revolusjonsårene 1848/1849, var en samlet tysk nasjonalstat et viktig tema i samtidsdebatten. Under Bismarck satt Preussen i gang tre kriger, som i ettertid blir betegnet som de tre samlingskrigene fram mot en enhetlig tysk nasjon.

Den første, den dansk-tyske krigen i allianse med Østerrike mot Danmark i 1864, dreide seg om hertugdømmene Slesvig og Holstein. Preussen overtok Slesvig, Østerrike fikk Holstein. Den andre var den preussisk-østerrikske krigen i 1866. Preussen seiret sammen med sine allierte og overtok Holstein. Den tredje krigen var mot Frankrike i årene 1870–1871, kalt den fransk-tyske krigen. Her deltok de tyske statene samlet med Preussen i spissen. Ved hjelp av Preussens militære overmakt slo de Frankrike, og det tyske keiserriket ble grunnlagt (Reichsgründung) i januar 1871. Kongen av Preussen ble utnevnt til tysk keiser, Wilhelm 2.

Uttrykket Eisen und Blut ble stående som en karakteristikk av Bismarcks knallharde politikk og krigføring. Derfor fikk han tilnavnet jernkansleren (der eiserne Kanzler).