Alle storhaugene på Borre viser spor etter haugbrott, utført på samme vis. Noen har åpnet en bred sjakt inn til sentrum av haugen fra én av sidene og kastet gravningsmassene dels i fotgrøftene og dels utenfor sjakten. Innbruddet er alltid påbegynt ved den ene av «gangbroene» som leder over fotgrøften. Det ensartede preget og den systematiske gjennomføringen kan tyde på at haugbrottene på Borre er utført nokså samtidig.
Det kan ha vært flere motiver for haugbrottene. A.W. Brøgger viste at det neppe kunne dreie seg om vanlig skattejakt eller plyndring. Med eksempel fra Oseberghaugen pekte han på at gjenåpningen av haugen har vært et omfattende arbeid som må ha tatt flere dager og involvert mange mennesker. Det kan ikke ha foregått i det skjulte. Brøgger så for seg, med henvisning til sagakilder, at hensikten enten var å hente ut spesielle gjenstander med religiøs eller politisk symbolverdi, eller den døde selv for å beskytte mot gjengangeri. Andre har pekt på et maktpolitisk aspekt ved haugbrott, nemlig at en ved å ødelegge og vanære konkurrerende slekters eller dynastiers monumenter kunne framheve sin egen slekt og makt. En annen mulig tolkning er at en har villet hente ut de døde for å gi dem en kristen begravelse i en kirke eller på en kirkegård.
Gjenåpning av små og store gravhauger har foregått til ulike tider og på ulike steder, og med ulikt formål. Det er likevel påfallende at når det gjelder de største gravhaugene fra yngre jernalder, ser Viken ut til å ha vært spesielt utsatt. Borrehaugene, Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Tuneskipshaugen og den store Jellhaugen i Østfold har alle vært åpnet, mens for eksempel de like store skipsgravene Storhaug og Salhushaugen på Karmøy og Raknehaugen i Ullensaker har fått være i fred.
Der haugbrottet er godt dokumentert arkeologisk, har det foregått på samme måte som på Borre. Hvilken tolkning man legger til grunn, er blant annet avhengig av når disse haugbrottene fant sted. I dag foreligger det dendrokronologiske dateringer av innbruddene i Oseberghaugen og Gokstadhaugen, og i begge tilfeller viser det seg at det har skjedd i andre halvdel av 900-tallet. Haugbrottene på Borre er ikke tidfestet på samme måte, men en C14-datering av innbruddet i haug 7 tyder på at det foregikk i sen vikingtid. Det er ingen ting i veien for at det har skjedd omtrent samtidig med innbruddene i Oseberg og Gokstad.
Kan alle de nevnte haugbrottene rundt Oslofjorden ha skjedd samtidig, som en regulær «kampanje»? Viken var et urolig område på 900-tallet, med skiftende makteliter og ulike overherrer. Jan Bill og Aoife Daly setter haugbrottene i forbindelse med de skandinaviske maktkampene i denne perioden, og foreslår at det kan ha vært danekongen Harald Blåtann som har stått bak haugbrottene for å svekke konkurrerende eliters makt og legitimitet nettopp i dette omtvistede området.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.