Rundt 680 nordmenn ble sendt som fanger til Buchenwald under den tyske okkupasjonen av Norge.
Den største gruppen av norske fanger besto av 353 studenter som ble arrestert under Gestapos aksjon mot Universitetet i Oslo 30. november 1943. Disse ble særskilt behandlet og utsatt for ideologisk omskolering. Målet var å gjøre studentene til en fortropp som skulle drive nazistisk propaganda i Norge. Ingen av nazistenes forsøk på å omvende studentene lyktes. De norske studentene fikk bedre behandling og mer mat enn de andre fangene, i tillegg mottok de mange hjelpesendinger fra Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner. Overskuddsmaten ble brukt til et utstrakt hjelpearbeid i leiren, særlig ovenfor jødiske barn og sovjetiske fanger som var spesielt utsatt for brutal behandling og sult i leiren.
Den andre store norske fangegruppen besto av politiske fanger som var arrestert for ulike typer motstandsarbeid i Norge. Disse bodde ikke sammen med de norske studentene, men det var flere typer kontakt mellom gruppene, og også norske politiske fanger fikk hjelp av studentene, både i form av ekstra mat og medisinsk hjelp. En stor del av studentene var medisinstudenter og bisto med helsefaglige råd og bistand når noen ble syke.
De fleste av de politiske fangene var menn i og med at Buchenwald var en leir for mannlige fanger, men enkelte av uteleirene som sorterte under Buchenwald hadde kvinnelige fanger. Sensommeren 1944 ble tre norske kvinner; Jorunn Housken, Jenny Kiran og Magda Veseth, overført fra Ravensbrück til uteleiren Altenburg. Denne leiren var et samarbeid mellom Buchenwald og ammunisjonsprodusenten Hugo Schneider AG (HASAG).
I januar 1945 ankom grupper av fanger fra Auschwitz, som nå ble forlatt av SS fordi den røde armé nærmet seg (Auschwitz ble befridd 27. januar 1945). Blant disse var fem norske jøder: Leo Eitinger, Assor og Pelle Hirsch, Julius Paltiel og Samuel Steinmann. Jødiske fanger ble skilt fra andre fanger i leiren og ble stort sett holdt fanget i «Kleinlager», «den lille leiren», som var adskilt fra det øvrige leirområdet med piggtråd. Det lyktes likevel å etablere kontakt mellom de fem jødiske nordmennene og andre norske fanger, og å få i stand overlevering av mat.
I slutten av februar 1945 ble norske politiske fanger, norske studenter og danske fanger sendt til konsentrasjonsleiren Neuengamme med tog som en del av hvite-busser-aksjonen. Det var dårlig framkommelighet på tyske veier som følge av utstrakt bombing, derfor ble det ansett som for komplisert og risikabelt å sende busser til Buchenwald og fangene ble i stedet sendt med tog til Hamburg. De fem norske jødene fikk imidlertid ikke tillatelse av SS-leirledelsen til å bli med. De ble først befridd da amerikanske styrker frigjorde leiren 11. april 1945.
Elsa Kvamme, datter av den tidligere Buchenwald-fangen Elling Kvamme, har laget dokumentarfilmene Tysklandsstudenter del 1 : Studenter i rasestaten (1997) og Tysklandsstudenter del 2 : Buchenwaldtåken (1997) om de norske studentene fra Universitetet i Oslo som blant annet ble sendt til Buchenwald.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.