Mange av brevene apostelen Paulus skrev, ble en del av Det nye testamentet. Brevene ble skrevet på 50- og 60-tallet, til menigheter Paulus tidligere hadde grunnlagt og besøkt. Brevene har likhetstrekk med andre brev fra antikken. De starter med angivelse av avsender og adressat, og de avsluttes med ulike hilsener. Flertallet av brevene er imidlertid mye lengre enn de fleste brev fra antikken, noen av dem fremstår nesten som små avhandlinger og kan kanskje best karakteriseres som essayer i brevform; det gjelder særlig Romerbrevet. Brevene var skrevet med tanke på å bli lest høyt når menigheten var samlet (1. Tessalonikerbrev, kapittel 5,27).
Det nye testamentet inneholder 13 brev som fremstår som brev av Paulus, men i moderne bibelforskning er det stilt spørsmål ved forfatterspørsmålet til noen av brevene. Sju brev regnes som ekte av alle forskere (Romerbrevet, Første og Andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, Første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet). Størst diskusjon er det om Første og Andre Timoteusbrev, Titusbrevet og Efeserbrevet, mens meningene er mer delte når det gjelder Andre Tessalonikerbrev og Kolosserbrevet. Hvis de omdiskuterte brevene ikke er skrevet av Paulus, tenker man seg at de kan være skrevet av en av Paulus’ medarbeidere i hans navn eller av en som mer generelt står i tradisjonen fra Paulus.
Innholdsmessig spenner brevene ganske vidt, men generelt kan man si at de inneholder veiledning i teologiske og etiske spørsmål – ofte basert på problemer i menighetene eller spørsmål som har dukket opp etter at Paulus hadde besøkt dem. I menigheten i Korint var det noen som sa at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde. Derfor skriver Paulus i Første Korinterbrev utførlig blant annet om oppstandelsen. Et sitat fra dette brevet gir en klar indikasjon på hva som er sentralt i Paulus’ teologi. Han forutsetter at adressatene allerede har grunnleggende kunnskap om Jesu liv og budskap og minner dem om det han tidligere hadde forkynt. Han skriver: «Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere … For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv … Aller sist viste han seg for meg» (1. Korinterbrev, kapittel 15, vers 1, 3–5 og 8).
Dette sitatet sier for det første at Paulus hadde overtatt Jesus-fortellingen fra andre; han var jo selv ikke øyenvitne til begivenhetene i Jesu liv. Men han legger stor vekt på at Jesus hadde åpenbart seg også for ham og gjort ham til sin utsending (apostel): Han skulle «forkynne evangeliet om ham for folkeslagene» (ikke-jøder) (Galaterbrevet, kapittel 1,15–16).
For det andre er det viktig å merke seg at Paulus omtaler Jesus som «Kristus». Det er ikke et egennavn, men en tittel som betyr «den salvede», lik det hebraiske «Messias». Ifølge Paulus var altså Jesus den frelserkongen som mange jøder ventet på. I utgangspunktet hadde fariseeren Paulus (også kalt Saul/Saulus) tenkt helt annerledes: Han hadde ment at Jesus var en som villedet folket og hadde derfor forfulgt hans tilhengere (1. Korinterbrev, kapittel 15,9; Apostlenes gjerninger kapittel 8,3 og 9,1). Så skjedde det noe som Paulus beskriver slik: Gud «åpenbarte sin Sønn for meg» (Galaterbrevet, kapittel 1,16). Det førte til en stor omveltning i Paulus’ teologiske tenkning.
Paulus var jøde, og hele hans teologi og livsførsel baserte seg på jødenes hellige skrifter. Han var opptatt av å følge Moselovens bud og forskrifter (Filipperbrevet, kapittel 3,5–6). Men etter at Jesus hadde åpenbart seg for ham, måtte han lese skriftene på en ny måte: Hvis Jesus var Guds sønn, måtte Gud stå bak det som hadde skjedd med Jesus. En stor del av Paulus’ brev går derfor ut på å tolke gammeltestamentlige tekster og, som han sier i sitatet fra Første Korinterbrev, var han kommet til at Jesu død og oppstandelse skjedde «etter skriftene». Dette er det teologiske fundamentet som forutsettes i alle Paulusbrevene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.