Norgesserien besto av åtte distrikter og elleve avdelinger à sju lag fra Trøndelag og sørover, til sammen 77 lag. Serien eksisterte fra 1937 til 1940 da den ble avsluttet etter tre serierunder grunnet andre verdenskrig. Seriemesteren i 1938 og 1939 ble kåret etter kvartfinaler, semifinaler og finale – begge vunnet av Fredrikstad. I 1946 ble det gjennomført en kvalifiseringsserie for deltakelse i Norgesserien, og i sesongen 1947/1948 ble de beste lagene premiert med deltagelse i Hovedserien samt at det ble kåret en norgesmester. I finalen vant trondheimsklubben Freidig 2–1 over Sparta fra Sarpsborg.
Hovedserien ble opprettet i 1949 og besto av to avdelinger, A og B, med åtte lag i hver gruppe. Seriemesteren ble vanligvis kåret etter en sluttspillkamp på Ullevaal stadion i begynnelsen av juni, der vinnerlagene fra de to avdelingene møttes. Lag fra Nord-Norge var ekskludert fra å delta, noe Norges fotballforbund i ettertid har beklaget.
I 1961–1962 deltok lagene fra Hovedserien i den såkalte maratonserien som gikk over to år. Lagene i avdeling A og B, til sammen 16 lag, ble slått sammen til én serie i øverste divisjon for første gang i historien. De åtte beste lagene samt Gjøvik/Lyn og Sarpsborg, som rykket opp fra landsdelsserien, utgjorde fra 1963 den nye 1. divisjon. Fordi hele fire av de ti lagene kom fra Oslo –Frigg, Lyn, Vålerenga og Skeid – ble ligaen på folkemunne kalt «trikkeserien», grunnet den korte avstanden mellom kamparenaene. De fire andre lagene som fikk plass via maratonserien, var Brann, Steinkjer, Fredrikstad og Viking.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.