Ellisif Wessel

Ellisif Wessel var født i Gausdal i Gudbrandsdalen. Faren var lege, og i hennes første ti leveår flyttet familien tre ganger, etter hvert som faren fikk nye legedistrikter. I 1882 tok hun middelskoleeksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania. 20 år gammel giftet hun seg med sin fetter Andreas Wessel, nyutnevnt distriktslege i Sør-Varanger. Paret dro nordover like etter vielsen og bosatte seg i Kirkenes, som skulle bli deres hjem resten av livet. De fikk ett barn, Petter Jan som ble født i 1891, men som døde av tuberkulose elleve måneder senere.

Fra en skjermet, borgerlig tilværelse kom Ellisif Wessel til det som den gang nærmest var en villmark. Hun fulgte sin mann på hans tjenestereiser i distriktet. Folkelivet og den vakre naturen opptok henne, og hun begynte tidlig å fotografere. Motivene var dagliglivet til nordmenn, samer og kvener, på både norsk og russisk side. Hennes innsats for å dokumentere den samiske kulturen i Sør-Varanger-området er uvurderlig. Sammen med sin mann gav hun i 1902 ut boken Fra vor grændse mod Rusland, ei bok om levekår og skikker i Sør-Varanger, der mange av hennes fotografier er gjengitt. Hun utgav også to små diktsamlinger i kommisjon på Aschehoug forlag, Vinter og Vaar og Nye smaavers.

I sin ungdom var Ellisif Wessel påvirket av både teosofi og unitarisme, og i mange år stemte hun Venstre. Men myndighetenes manglende forståelse for den sosiale nøden i bygdesamfunnene i Øst-Finnmark fikk henne til å engasjere seg mer og mer i politiske og sosiale spørsmål. Da fiskere gikk til angrep på hvalfangststasjonen i Mehamn i 1903 fordi de mente at hvalfangsten ødela fisket, skrev hun støtteerklæringer til fiskerne i avisene. I nødsåret 1904 organiserte hun innsamling av mat og klær til trengende. Samme år sluttet hun seg til Arbeiderpartiet.

Ekteparet Wessel hjalp mange russiske flyktninger som kom over grensen til Kirkenes etter den mislykkede revolusjonen i 1905, der demonstranter ble slått ned med hard hånd. Hos Wessel fikk de husly og hjelp til å smugle propagandamateriale til Russland. Også mange norske agitatorer fant veien til deres hjem på sine reiser.

Det mektige gruveselskapet A/S Sydvaranger i Kirkenes hadde tatt alle midler i bruk for å hindre arbeiderne i å organisere seg. Mye takket være Ellisif Wessels uredde innsats lyktes det likevel å danne fagforeningen Nordens Klippe i 1906. Hun ble både sekretær og kasserer i foreningen. For å kunne formidle revolusjonær litteratur lærte hun seg russisk og tysk, og oversatte flere bøker og brosjyrer.

I 1907 arrangerte hun den første 1. mai-feiringen i Kirkenes, med hovedparolen «Ned med tronen, alteret og pengeveldet». I 1909 dro hun i gang Kirkenes socialdemokratiske forening.

Wessel var en aktiv bidragsyter til arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter. Velformulert og hardtslående angrep hun alt hun mente var maktmisbruk og urettferdighet, også innen arbeiderbevegelsen. Hun var ivrig republikaner og glødende antimilitarist. Meningene hennes var kontroversielle, og det kunne ofte virke som hun foretrakk å hevde dem i en provoserende form.

Etter artikkelen Utidig lojalitet i Ny Tid i januar 1914 kom hun for alvor i offentlighetens søkelys. I artikkelen gikk hun voldsomt til angrep på Arbeiderpartiets hovedorgan Social-Demokraten, som hun mente hadde vist «utidig lojalitet» med offeret i en rovmordsak, uten å forsøke å forklare mordets sosiale årsaker. Hun fikk mange imot seg og ble til og med kalt «morderengelen fra Kirkenes». Selv om hun ble nektet spalteplass i flere aviser og tidsskrifter, nektet hun å la seg kneble og startet i 1914 sitt eget tidsskrift, Klasse mot Klasse, som kom i to årganger. Der var blant annet hennes gode venn Johan Falkberget bidragsyter. Samme år gav hun ut barneboken Den lille socialist (senere omdøpt til Den lille kammerat).

Ellisif Wessel hilste Den russiske revolusjon i 1917 med begeistring. Både hun og hennes mann ble ivrige forsvarere av den nye sovjetstaten. Hun hadde også et godt forhold til de norske kommunister, selv om hun aldri ble medlem av Norges kommunistiske parti. Utover i 1920- og 1930-årene måtte hun trappe ned aktivitetene sine på grunn av sviktende helse, men fremdeles kom det dikt og oversettelser fra hennes hånd. I 1930 gav hun ut sin siste diktsamling, Det kalder.

Ellisif Wessels mann døde to dager før den tyske invasjonen i Norge i 1940, men selv fikk hun oppleve både okkupasjonen og russernes frigjøring av Finnmark. Ved sin død i 1949 etterlot hun en betydelig pengesum til blant annet Tromsø Museum. Hun er gravlagt i Kirkenes, der arbeiderbevegelsens organisasjoner legger ned en krans på graven hennes 1. mai hvert år.

• Fra vor grændse mod Rusland (sammen med Andreas B. Wessel), 1902
• Vinter og Vaar. Smaavers fra Finmarken, 1903
• Nye smaavers, 1904
• Den lille socialist, 1914 (ny utgave Den lille kammerat, samme år)
• Ellisif Wessels retsforklaring i anledning artiklen «Utidig lojalitet», Kirkenes 1914
• redaktør og utgiver av Klasse mot Klasse, 2. årg., 1914–1915
• Omkring beslaglæggelsen av russernes kommunistiske skrifter i Vardø samt tidligere konfiskationer og politibrutaliteter her i Norge i de senere år, særtrykk av Folkets frihet, Kirkenes 1920
• Det kalder. Digte, Kirkenes 1930
• Til den nye tid. Dikt og artikler i utvalg, med innledning av Martin Nag, (posthumt) 1979

• arbeiderbevegelsen
• Arbeiderpartiet
• den russiske revolusjon
• den russiske revolusjon i 1905
• kommunisme
• sosialdemokrati

• Digitaliserte publikasjoner av Ellisif Wessel hos Nasjonalbiblioteket
• Samling av fotografier etter Ellisif Wessel hos Varanger Museum, publisert på DigitaltMuseum
• Norgeshistorie.no: «Arbeiderbevegelsen – reform, revolusjon og ny reformisme»
• Andreas Bredal Wessel: Fra vor grændse mod Russland (1979, opptrykk fra 1902-utgaven), digitalt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket

• Austrem, Liv Marie (1990): Tenn en gnist i bankende sinn, skuespill, Stamsund (?)
• Balsvik, Randi Rønning: Ellisif Wessel: Den revolusjonære overklassekvinnen fra Kirkenes. Gnist nr. 1/2013. Les hos marxisme.no
• Enger, Cecilie (2008): Himmelstormeren: En roman om Ellisif Wessel. Oslo: Gyldendal
• Hansen, Trond (red.) (1981): «Jernet i dagen vi bringer». Glimt fra Grubeforeninga Nordens Klippes 75-årige historie, Kirkenes
• Jæger, Alf Martin (1946): Ellisif Wessel. Flisa
• Langhelle, Harald: «Kjente kvinner innen arbeiderbevegelsen: Ellisif Wessel», i Arbeidermagasinet nr. 25/1931
• Müller, Anine (1997): Ellisif Wessel: opprører og poet, Kirkenes
• Myklebust, Linda May: «Ellisif Wessel, Finnmarks store fotograf», Syn og Segn nr. 3/1997 og segn nr. 3/1997. Les hos Nasjonalbiblioteket
• Nilssen, Terje (1974): Ellisif Wessel: en himmelstormer, Trondheim: Rune Forlag
• Pappila, Hannele: «Ellisif Wessel – poetisk fotograf og dokumentarist», Arbeiderhistorie 2008. Les hos Nasjonalbiblioteket
• Skogheim, Dag (1977): Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse: Ellisif Wessel. Oslo: Tiden Norsk Forlag
• Wessel, Ellisif: Selvbiografiske artikler i Klassekampen, julenummer 1913 og nr. 30/1914
• Wikan, Steinar: «Ellisif Wessel – en revolusjonær fotograf», i Ottar nr. 4/1984, s. 17–27
• Wikan, Steinar (2008): Ellisif Wessel: En biografi. Oslo: Pax Forlag