Fearnley & Egers virksomhet de første årene var konsentrert om handelsagenturer, befraktning og kjøp og salg av skip, og det første seilskipet Ths. Fearnley disponerte var barken Marie, innkjøpt i 1872, senere fulgte en rekke andre seilskip. Virksomhetens første engasjement med rutefart og dampskip skjedde med hjuldamperen Lara, som ble satt i en rute mellom Kristiania og Østfoldbyene med Fredrikshald (Halden) som siste anløpssted, i årene 1873 til 1880.
De neste 25 årene investerte Fearnley & Eger i en rekke linjeforetak, blant annet Christiania Dampskibsselskab i 1881 og DS IS Garonne et par år senere, som drev en regelmessig linje mellom Kristianiafjorden og havner på Atlanterhavskysten av Frankrike og Spania. Fra 1880-årene drev firmaet parallelt i to områder der hovedgrunnlaget var en bredt anlagt agentur- og meglervirksomhet, som ga et vidt kontaktnett med en rekke utenlandske rederier utover på 1900-tallet. Det andre området var befraktnings- og rederivirksomhet, men i stedet for å eie skip foretrakk Fearnley & Eger i utgangspunktet å disponere tonnasjen og delta som beskjeden aksjonær i de enkeltskipsrederiene de investerte i, mens målsettingen på sikt var å etablere eget rederi.
I 1905 trakk Johan Engelhardt Eger seg ut av firmaet, men navnet ble beholdt, og i 1908 ble Thomas Fearnley jr. (1880–1961) medinnehaver i virksomheten. Fearnley tok initiativet til etableringen av Damskibsselskabet AS Den Norske Afrika- og Australialinje (NAAL) i juni 1911, der Fearnley & Eger og Tønsberg-rederiet Wilh. Wilhelmsen satte inn egne skip i et samseilingsopplegg med danske Det Østasiatiske Kompagni og svenske Rederi-AB Transatlantic på Sør-Afrika og Australia. Med virkning fra januar 1914 overtok de to norske samarbeidspartnerne Norge-Mexico Gulf Linjen AS, som var etablert i februar 1908, og fra dette linjeforetaket kom kontorsjef Dagfinn Paust (1881–1963) som i 1921 ble opptatt som kompanjong med ansvar for rederivirksomheten i Fearnley & Eger. I februar 1920 ble Fearnley & Egers andeler i NAAL og Norge-Mexico Gulf Linjen solgt til Wilh. Wilhelmsen.
I 1917 ble befraktningsvirksomheten utskilt som eget selskap med navnet Fearnley & Egers Befraktningsforretning AS, og i 1921 overtok Thomas Fearnley jr. ledelsen av firmaet etter at Ths. Fearnley trakk seg tilbake.
Fearnley & Eger mistet en betydelig del av sin flåte under første verdenskrig, og erstattet tapene med moderne dieselmotorskip for linje- og tankfart. Det første av tre motorskip var Fernbank levert i 1924, og fra høsten to år senere ble søsterskipene satt inn i Fern Line, senere Fern-Ville Line, som var en lastelinje mellom amerikanske havner i Mexicogolfen og Øst-Asia via Panamakanalen, i samarbeid med rederiet A. F. Klaveness & Co. AS.
I begynnelsen av 1931 ble sønn av Ths. Fearnleys datter, Nils Ebbesøn Astrup (1901–1972), opptatt som kompanjong i firmaet, og i 1941 trakk Thomas Fearnley jr. seg fra firmaet.
Frem til utbruddet av andre verdenskrig investerte rederiet også i tankskip, og ved krigsutbruddet disponerte Fearnley & Eger til sammen 21 skip, hvorav ni gikk tapt i løpet av krigsårene.
Det første tiåret etter krigen, tok Fearnley & Eger levering på en rekke nybygg, samtidig som de engasjerte seg i flere linjesamarbeid, eksempelvis i Barber West African Line fra mai 1946 med blant annet Wilh. Wilhelmsen og A. F. Klaveness & Co. AS, og fra januar 1948 ble Fern Line partner i en samseilingsavtale med Wilh. Wilhelmsen i det som ble hetende Barber-Fern Line. I 1955 besto flåten av 22 skip hvorav fire var tankskip og de øvrige seilte i linje- og trampfart, i tillegg var det kontrahert ytterligere ti skip.
Gjennom 1960-årene ble linjefarten mer kostnadskrevende, og i et konsolideringsforsøk deltok Fearnley & Eger i Barber Lines AS fra 1969, inntil rederiet trakk seg helt ut av linjefarten ved utgangen av 1976.
Ved Nils E. Astrups død i 1972 ble virksomheten delt mellom sønnene Nils Jørgen Astrup (1935–2005) som ble hovedeier av rederivirksomheten, mens Hans Rasmus Astrup (1939) overtok Fearnley & Egers Befraktningsforretning AS, fra 1980 Astrup Fearnley AS. Utover på 1970-tallet investerte rederiet i en rekke forskjellige skipstyper og markeder, blant annet i ulike typer tankskip, bulkskip, obo-skip, ro/ro-skip, gass-skip, rørleggefartøy, oljerigger og cruiseskip. Overinvesteringer, oljekrisen og konjunkturnedgang førte til finansiell underbalanse i selskapet og de ulike fartøyene ble avhendet frem til utgangen av 1977, men deretter ble flåten bygget opp igjen og besto i 1989 av en stor portefølje skip, blant annet gjennom aksjemajoriteten i Den norske Amerikalinje som disponerte 15 biltransportskip i samseilingsgruppen NOSAC. Samtidig overinvesterte rederiet i flere fartøyer rettet mot nye markeder og mot slutten av tiåret reinvesterte selskapet i cruisefart ved kontrahering av åtte mindre cruiseskip. Frem til sensommeren 1991 ble cruiseselskapet, aksjene i Den norske Amerikalinje og andre skip og verdier solgt, men dette var ikke nok til å redde det over 130 år gamle rederiet fra konkurs.
Konsernet Astrup Fearnley AS fortsatte sin virksomhet uavhengig av rederiet, og driver hovedsakelig med skipsmegling i tillegg til fondsmegling, finansiering og tjenester til olje- og offshorenæringen og skogsutvikling. Ved utgangen av 2013 ble 97 prosent av aksjene i konsernet Astrup Fearnley AS overført til Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som også eier Astrup Fearnley Museet i Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.