Finnmark landforsvar – Store norske leksikon

Finnmark landforsvar (FLF) er den samlede kommandoen (ledelsen) for de norske landmilitære styrkene i Finnmark, det vil si avdelinger som hører til Hæren og Heimevernet. FLF har sitt hovedkvarter ved Garnisonen i Porsanger (GP), i Lakselv kommune. Denne strukturen er etablert med virkning fra 1. januar 2019.

Faktaboks

Også kjent som: FLF

Innenfor rammen av Finnmark landforsvar blir det landmilitære strukturen i Finnmark gradvis styrket, med forsterkning av Jegerkompaniet GSV og Porsanger bataljon. Stortinget vedtok i 2024, gjennom en ny langtidsplan for utvikling av forsvarssektoren, at Finnmark landforsvar skal utvikles til en brigade, kalt Finnmarksbrigaden. Planen er at denne skal være etablert innen 2032.

Dermed gjenoppbygges den landmilitære strukturen i Finnmark på ny. Det skjedde også i årene etter andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen – og nedbrenningen – av landsdelen. Etter frigjøringen ble det opprinnelige Finnmark landforsvar opprettet for å koordinere det landmilitære forsvaret i Finnmark, da i form av Finnmark regiment. Dette ble avviklet i 1995.

De lokale operative sjefene hadde i oppdrag å forsvare distriktet med styrker fra Hæren og Heimevernet gjennom ulike organisatoriske løsninger. Dette ble forlatt som følge av nedbyggingen av Forsvaret og Hæren på 1990-tallet, men ordningen ble gjeninnført med reetableringen av Finnmark landforsvar i 2018–2019, som følge av en endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Det historiske FLF

Forløperen til Finnmark landforsvar ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Det skjedde dels i samarbeid med sovjetiske myndigheter, etter at sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark vinteren 1944–1945.

En norsk styrke ledet av oberst Arne Dagfin Dahl ble satt inn fra Storbritannia, og ankom Kirkenes 10. november 1944. Denne ble først kalt Avsnittskommando Finnmark (AFK), og besto av Varanger bataljon og de polititroppene som ble overført fra Sverige i januar–mars 1945. Deretter, 6. februar 1945, ble også Bergkompani 2 underlagt norsk kommando i Finnmark, etter å ha stått under sovjetisk kommando fra november 1944.

26. januar 1945 ble AFK til Distriktskommando Finnmark (DKF); deretter, fra 31. oktober 1945, ble DKF til Finnmark landforsvar (FLF). Standkvarter var først på Skoganvarre, til 30. september 1946, deretter på Porsangmoen til 1955, Hammerfest til 1960, og Altagård til 1995.

Stortinget besluttet formelt å opprette FLF 25. mai 1950. Forsvarsplanleggingen på 1950-tallet var preget av atomtrussel fra Sovjetunionen. I Nord-Norge ble det også planlagt for et sovjetisk militært overfall med fallskjermstyrker i nord. Som del av en desentralisert kommandostruktur ble det i 1959 innført en ordning med landforsvar i Nord-Norge; med Finnmark landforsvar (FLF) lengst nord. Oppgaven var å planlegge for og lede operasjoner. Dermed ble de to tidligere lokalforsvarsdistriktene i Finnmark slått sammen til ett: FLF.

Under den kalde krigen var hæravdelingene i Finnmark forberedt på å møte et eventuelt sovjetisk angrep. Innenfor Finnmark landforsvar ble det, i tillegg til de stående og mobiliserbare avdelingene, også opprettet geriljagrupper – kalt frie stridsgrupper – som skulle angripe fienden og forsinke dens framrykking.

I 1995 ble Finnmark landforsvar nedlagt og erstattet av Finnmark regiment (FIR), med standkvarter på Porsangmoen, som i sin tur ble nedlagt 13. juni 2002. I Finnmark ble også Alta bataljon (Alta) og Varanger bataljon (Tana), begge tilhørende Finnmark landforsvar, nedlagt i 1995.

Styrkene i Finnmark var først underlagt Distriktskommando Nord-Norge (DKN) i Harstad, deretter landkommandøren ved Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) i Bodø (1971–2002).

Det reetablerte FLF

Stortinget vedtok i 2017 å gjenopprette Finnmark landforsvar. Dette skjedde etter anbefaling fra Landmaktutredningen fra 2016, og etter behandling av stortingsproposisjon nr. 2 i 2017; den såkalte Landmaktproposisjonen. Her ble det lagt til grunn at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsa et særlig stort behov for enhetlige ledelse og planlegging i landsdelen, såvel som en styrket tilstedeværelse av landmilitære styrker i Finnmark.

Derved skulle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark samles under én felles ledelse, med virkning fra 1. januar 2019, under navnet Finnmark landforsvar (FLF), lokalisert på Porsangmoen.

Finnmark landforsvar består av en kavaleribataljon (Porsanger bataljon) forlagt ved Garnisonen i Porsanger (GP), en forsterket grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), samt et modernisert HV–17 forsterket med innsatsstyrker fra andre heimevernsdistrikt.

Oppbyggingen forutsettes videreført og forsterket som følge av Stortingets enstemmig vedtatte nye langtidsplanen, for perioden 2025–2038: Prop. 87S (2023–2024). Her legges det til grunn at FLF skal utvikles til en brigade (Finnmarksbrigaden); som én av tre brigader i den nye hærstrukturen. Denne skal være operativ innen 2032. Oppbyggingen inkluderer oppretting av en ny lett infanteribataljon, i tillegg til de to eksisterende manøverbataljonene, Porsanger bataljon og Jegerbataljonen GSV. Innenfor rammen av FLF skal det også etableres kampluftvern og en artillerbataljon, deretter et etterretningskompani. Et ingeniørkompani skal videreutvikles fra eksisterende struktur.

Med historiske røtter tilbake til gamle FLF fra den kalde krigen og tradisjonen fra Finnmark regiment er avdelingsmerket til Finnmark landforsvar det samme som opprinnelige FLF brukte fram til 1995: En gul varg (ulv) på rød bakgrunn. Avdelingen har tatt i bruk den umbragrønne bereten som også brukes ved GSV og Grensekommissariatet («Finnmarksbereten»).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hæren

Dag Leraand