George Weah

George Weah vokste opp som én av fire brødre på landsbygda i fylket Grand Kru i den sørøstlige delen av Liberia. Da foreldrene skilte seg, ble Weah sendt til bestemoren som bodde i den fattige bydelen Clara Town i Monrovia, der han bodde sammen med tolv andre barn. Han gikk på Muslim Congress Middle School og Wells Hairston High School i Monrovia, men sluttet etter hvert på skolen for å spille fotball.

Da Weah var 15 år gammel, spilte han for den lokale fotballklubben Young Survivors Youth Club, senere Mighty Barrolle og Invincible Eleven. Han gjorde stor suksess og ble både serie- og cupmester, før han i 1987 flyttet til Kamerun og spilte én sesong for toppklubben Tonnerre Yaoundé. Der ble han oppdaget av den franske treneren Arsène Wenger, som ga ham kontrakt med Monaco. Weah har siden gitt Wenger mye av æren for sin fotballkarriere.

George Weah spilte fire sesonger for Monaco og vant den franske cupen i 1991. Etter 103 kamper og 47 mål for klubben ble han hentet til hovedstadsklubben Paris Saint-Germain i 1992.

Weah fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i PSG, og vant flere store trofeer med klubben. I sesongen 1994/1995 ble han toppscorer i Mesterligaen og ble hentet til italienske A.C. Milan før sesongen 1995/1996. I 1995 ble han som første afrikaner kåret til Verdens beste fotballspiller (Ballon d'Or – Gullballen) av FIFA. Han spilte til sammen 114 kamper og skåret 46 mål for Milan, og var sentral da klubben vant det italienske ligamesterskapet i 1996 og 1999.

Weah var på utlån fra Milan til Chelsea i sesongen 1999/2000. Han skåret tre mål på elleve kamper, og var i startoppstillingen da de vant FA-cupfinalen i 2000. Etter korte opphold i Manchester City og Marseille avsluttet han sin fotballkarriere i 2003, 37 år gammel.

Liberias landslag har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap. To ganger har de kvalifisert seg til afrikamesterskapet, og begge gangene ble de slått ut tidlig i turneringen. Weah skåret 22 mål på 60 landskamper.

Da det liberiske fotballforbundet på denne tiden slet med manglende ressurser på grunn av borgerkrigen i hjemlandet, sies det at George Weah, som tjente svært godt som proff i Europa, flere ganger betalte for at landslaget skulle komme seg til kvalifiseringskampene rundt om i Afrika, noe som gjorde ham ekstra populær.

Etter avsluttet fotballkarriere hadde George Weah stjernestatus i Liberia. Han benyttet posisjonen til å stille som presidentkandidat til valget i 2005 og som visepresidentkandidat for Winston Tubman i 2011, begge gangene for partiet Congress for Democratic Change (CDC), som ble etablert som politisk parti av Weahs støttespillere før valgkampen i 2005.

Weahs manglende utdannelse og politiske bakgrunn ble brukt mot ham i valgkampen mot Harvard-utdannede Ellen Johnson Sirleaf, som også hadde en lang innenrikspolitisk karriere kombinert med verv for FN og Verdensbanken. Weah og CDC tapte for Ellen Johnson Sirleaf og Unity Party (UP) både i 2005 og 2011. Under mellomvalget i 2014 vant han en plass i senatet som CDCs kandidat for fylket Montserrado.

26. desember 2017 møtte Weah visepresident Joseph Boakai i presidentvalgets andre runde, og vant med 61,5 prosent av stemmene.

Weahs visepresident er Jewel C. H. Taylor, som fra 1997 til 2006 var gift med tidligere president Charles Taylor (1997–2003). Taylor ble i 2012 funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i den internasjonale straffedomstolen. Weahs kandidatur ble også støttet av Prince Yormie Johnson, som er senator fra det viktige fylket Nimba. Johnson spilte en betydelig rolle under den første liberiske borgerkrigen (1989–1997) da han fanget, torturerte og henrettet daværende president Samuel Doe (1980–1990).

George Weah har tre barn: George Jr., Tita og Timothy. Han har fransk statsborgerskap i tillegg til det liberiske, og snakker fransk flytende.

• Liberias historie
• Liberias politiske system