Håkon 6. Magnusson var konge i Noreg i perioden 1355–1380 og konge i Sverige i perioden 1362–1364. Han var truleg fødd i Sverige, og var yngste son av kong Magnus Eriksson og dronning Blanca av Namur. Håkon vart oppdratt i Noreg, og i 1343–1344 vart det bestemt at han skulle overta regjeringa i Noreg som konge når han vart myndig. Den eldre broren Erik skulle etterfølgje faren i Sverige.
I 1355 byrja Håkon å regjere i eiget namn, men faren Magnus hadde landet på begge sider av Oslofjorden, Island og trolig Hålogaland under sitt direkte styre. Magnus heldt også fram å leie den norske utanrikspolitikken i fleire år.
Håkon vart avsett som svensk konge i 1364, då Albrekt 3. vart valt i staden for Håkon. Håkon hadde imidlertid framleis kontrollen over store delar av Vest-Sverige (Värmland, Dalsland og delar av Västergötland). I heile regjeringstida si var han framfor alt anna oppteken av å vinne tilbake heile Sverige, først saman med far sin og seinare åleine. Under kampen om den svenske trona gjekk han i forbund med den danske kongen Valdemar Atterdag, og gifte seg med Margrete, dottera til Valdemar. Forbundet med Danmark førte Håkon inn i krig med dei tyske byane, som i 1367 inngjekk det store hansaforbundet mot Valdemar og Håkon. Håkon oppnådde fred med hansaforbundet året etter.
Valet av sonen Olav til dansk konge i 1376 opna for den over 400 år lange unionen mellom Noreg og Danmark.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.