Hafslund Sulfitfabrik

I 1893 forsøkte Kellner-Partington å kjøpe Hafslund-godset, men fikk ikke konsesjon av staten. Trelasteksportørene i Fredrikstad hadde satt i verk en kampanje for å hindre oppkjøpet. Både trelasthandlere og skogeiere langs Glomma fryktet Borregaards dominerende posisjon i vassdraget. Isteden ble Aktieselskabet Hafslund stiftet for å ta over eiendommene og drive den industrielle virksomheten. En gruppe industrimenn under ledelse av ingeniør Knud Ørn Bryn tok over selskapet i 1898, og i samarbeid med deleier, den tyske elektrisitetsprodusenten Schuckert & Co, ble Sarpsfossen utbygget for elektrisk kraftproduksjon. I 1893 var imidlertid Hafslund Sulfitfabrik blitt solgt til selskapet H. & C. Bache-Wiig, som fra før var involvert i treforedlingsbedriftene Bøhnsdalen Mills, Fladeby Cellulosefabrik og etter hvert Akerselvens Papirfabrik og Embretsfos Fabrikker.

I 1905 overtok Kellner-Partington likevel de fleste aksjene i A/S Hafslund Sulfitfabrik. Ved Kellner-Partingtons overtakelse produserte Hafslund Sulfitfabrik ca. 12 000 tonn bleket cellulose per år. Driften var basert på vann- og dampkraft. Transport til og fra fabrikken ble befordret av både dampskip og jernbanen. I 1918 ble A/S Borregaard stiftet for å overta Kellner-Partingtons fabrikker.

Eierskiftet kom i stand gjennom et bevisst prosjekt, det såkalte hjemkjøpet av Borregaard, for å få norsk eierskap til skogindustrien og skogressursene langs Glomma-vassdraget. To år tidligere hadde AS Hafslund blitt helnorsk etter at Schuckert & Co. solgte sin halvpart i selskapet. Borregaard utvidet produksjonen ved sulfittfabrikken i 1920- og 1930-årene til 17 000 tonn cellulose per år.

Under andre verdenskrig ble det rapportert om en årsproduksjon på 18 000 tonn. Borregaard Fabrikker besto imidlertid av flere cellulosefabrikker og kunne produsere til sammen langt over 100 000 tonn cellulose i året. Etter krigen ble det lagt planer for å modernisere fabrikkene. De gamle celluloseanleggene var blitt for små og drev med gammelt og slitt utstyr. Færre og større cellulosekokere skulle gi mer rasjonell og økonomisk drift. De nye anleggene sto ferdige på midten av 1950-årene. I denne prosessen ble sulfittfabrikken på Hafslund i 1947 nedlagt.

Rett etter nedleggelsen kjøpte A/S Sarpsborg Pap- & Papirindustri det gamle anlegget på Hafslund. Det var et selskap som hadde drevet emballasjefabrikk i Sarpsborg siden 1914. Den tidligere sulfittfabrikken skulle nå forsyne emballasjefabrikken med papp og papir og fikk installert en stor papirmaskin med årlig kapasitet på 10 000 tonn og en moderne såkalt klebemaskin for framstilling av massivpapp. Driften kom i gang i 1955.

Råstoffet til produksjonen var returpapir. Fabrikken ble drevet under et nystiftet selskap med navnet Glomma Papp & Papir A/S, senere bare Glomma Papp AS. Det eksisterer fortsatt i dag. AS Hafslund eier i dag en rekke kraftverk i Glommavassdraget. Hafslunds satsing på kraftproduksjon la grunnlaget for den storindustrien som vokste fram i Sarpsborg og Fredrikstad fra århundreskiftet 1900.