Forløperen til Hamas, Det palestinske muslimske brorskapet, konsentrerte sin innsats om misjonering og sosiale tjenester i Gaza. De fremste organene for disse tjenestene var Det islamske samfunn (al-jam'iyya al-islamiyya), grunnlagt i 1967, og Det islamske senteret (al-mujamma' al-islami), etablert rundt 1976. Brorskapet etablerte seg også tungt i utdanningssektoren da Det islamske universitetet i Gaza ble etablert i 1978, og som bevegelsen tok kontroll over fra PLO etter et budsjettunderskudd som ble kompensert av Det islamske senteret.
Det islamske samfunn fokuserte hovedsakelig på utdanning knyttet til religiøse og sosiale temaer, rekreasjonsprogrammer som turer og speiderleir og sportstilbud. Det islamske senteret hadde en mer omfattende tilnærming som innebar oppføring av moskeer, barnehager, skoler og medisinske klinikker på Gazastripen. Sistnevnte utviklet seg til basen for utvikling, administrasjon og kontroll av religiøse og pedagogiske islamske institusjoner i Gaza og var som sådan Brorskapets institusjonelle rammeverk for å gjennomføre det meste av sine aktiviteter.
Palestinske islamister var på mange måter pionerer i å omforme ideologi og religion til et praktisk program som tilbød tjenester til befolkningen gjennom frivillige organisasjoner. En av årsakene var at deres ideologiske motparter i Midtøsten ble hindret fra slike initiativer, ettersom mange arabiske regimer la strenge begrensninger på ikke-statlige aktiviteter som kombinerte religion og utdanning. Flere av grunnleggerne av Det islamske senteret som Abd al-Aziz al-Rantissi og Mahmoud al-Zahar hadde også utdannet seg i USA eller Egypt som leger, tannleger, farmasøyter, ingeniører og pedagoger, tjenester det var desperat behov for på Gazastripen.
Det var nettopp dette nettverket av sosiale tjenester som Hamas arvet da bevegelsen ble dannet i 1987. Likevel, fordi Hamas først og fremst var en politisk bevegelse, endret forholdet til disse tjenestene seg fra 1990-tallet: Fra å i større grad fokusere på sosiale tjenester som en form for misjonering og spredning av muslimsk fromhet til å tilby sosiale tjenester som en form for samfunnsutvikling (en utvikling fra det sosiale til det politiske). Dermed ble mange av tjenestene Hamas tilbød mindre ideologiske og misjonerende, og mer åpne og innovative i denne perioden.
Målsettingen til de sosiale tjenestene var like fullt å komplementere, styrke og institusjonalisere Hamas som en politisk aktør og befeste bevegelsens posisjon i det palestinske samfunnet som den naturlige arvingen til Det muslimske brorskapet. Hamas' konkurranse med PLO, samt presset fra Israel, førte videre til en utvidelse av den sosiale og politiske infrastrukturen som i større grad ble byråkratisert. Med andre ord, Hamas fortsatte å utvikle de sosiale tjenestene til tross for at bevegelsen ble med i den væpna motstandskampen, og erfaringen, det religiøse engasjementet og stødig finansiering tillot Hamas å bli en av de mest effektive leverandørene av sosiale tjenester i de okkuperte palestinske områdene.
Samtidig har de sosiale tjenestene til Hamas utviklet seg, blitt profesjonalisert, samt standardisert med palestinske nasjonale krav, samtidig som målet for de sosiale tjenestene har endret seg etter hvert som bevegelsen har modnet. Mot 2000-tallet da bevegelsen ble mer pragmatisk og mindre doktrinær, utviklet Hamas' aksept for sivilsamfunnet seg med en forståelse av islamske institusjoner som del av en større helhet sammen med sine sekulære motparter.
Hamas aksepterte med andre ord i større grad den bestående politiske orden i det palestinske samfunnet, og selv om de sosiale tjenestene hadde et politisk formål, ble islamsk sosial aktivisme i økende grad en del av palestinske hovedstrømninger. Ett eksempel er utdanningsfeltet. Islamske barnehager – institusjoner brukt for, i beste fall, intens misjonering – fikk for eksempel nå en standard læreplan godkjent av det palestinske utdanningsdepartementet. Dette gjaldt også for skoler på grunnskole- og ungdomsskolenivå. Helseklinikkene til Hamas har også blitt profesjonaliserte, og bevegelsen tilbyr tertiære og høyt spesialiserte helsetjenester i de okkuperte områdene. I den økonomiske sektoren har Hamas også utviklet banktjenester med fire islamske banker og mer enn tjue grener i de okkuperte palestinske områdene. Med andre ord arbeider i dag islamske institusjoner med, og blir regulert av, relevante palestinske departementer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.