Hans Heiberg var en norsk kritiker, forfatter og teatersjef. Han ble cand.jur. i 1927 og var utenrikskorrespondent i flere år.
I tillegg hadde han en rekke ulike stillinger:
- Litteraturkritiker i Arbeiderbladet fra 1931 til 1940 (var også teaterkritiker i samme avis i en periode)
- Litteratur- og teateranmelder i Verdens Gang fra 1945 til 1952 der han også var kulturredaktør
- Sjef for Radioteatret fra 1952 til 1973
- Leder for Den Norske Forfatterforening fra 1946 til 1965 - la ned et stort arbeid for å bedre forfatternes vilkår
- Nestleder i Norsk Teater- og Musikk-kritikerlag fra 1945 til 1947
- Leder for styret i Riksteatret fra 1949 til 1968
- Medlem av Norsk Kulturråd fra 1965 til 1972
Heibergs skjønnlitterære forfatterskap omfatter blant annet:
- de to satiriske romanene Gutten i jacket (1931) og Ta den ring og la den vandre (1934)
- to skuespill, Broen (1945), et innlegg i debatten om okkupasjonsårenes virkninger på norsk mentalitet, og Minnefesten (1946)
Det siste stykket, som i hovedsak forsøker å bevise at at samfunnet har bruk for den døde helt, frihetsmartyren, men ikke for den levende, ble oppført både på Nationaltheatret og på Den Nationale Scene.
I 1950 kom Peilinger; artikler om nitten norske skribenter. Dette er et representativt utvalg av Heibergs litteraturkritikk. Samlingen vitner fremfor alt om hans skarpe tanker og klare stil.
Under tittelen ... født til kunstner publiserte han i 1967 en velskrevet og populær Ibsen-biografi. I 1972 kom så Wergeland-biografien Så stort et hjerte.
Heiberg redigerte samlingen Som den gyldne soel frembryder (Thomas Kingo i utvalg, 1974) og han fikk Norsk Kulturråds ærespris i 1973.
I 1979 kom Mest om teater, som er et minneskrift til Hans Heiberg
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.