Hans Henrik Hvoslef

Hvoslef ble utdannet som farmasøyt med apotekereksamen i 1852 og artium året etter. Han studerte i Göttingen hos Friedrich Wöhler i 1855–1856 og tok en doktorgrad der med tittel: Beiträge zur Kenntiss der Phosphormetalle ('Bidrag til kjennskap om metallfosfider'). Dette er den første doktorgrad i kjemi oppnådd av en nordmann.

Vel hjemme arbeidet han i apoteket til Harald Conrad Thaulow (Løveapoteket) i 1,5 år. Han var med å stifte en studentforening i 1858, og deltok også samme år i stiftelsen av Den farmaceutiske forening sammen med Frantz Peckel Møller, og senere Apotekerforeningen.

Etter tiden i Løveapoteket arbeidet Hvoslef ved universitetet hos Adolph Strecker. Da Strecker forlot universitetet, bestyrte Hvoslef laboratoriet til Peter Waage ble ansatt som Streckers etterfølger. Hvoslef ble ansatt som førsteamanuensis høsten 1861, og han og Waage foreleste avvekslende uorganisk/organisk kjemi og avholdt andreeksamen/medisinsk eksamen til 1867. Han underviste også ved Krigsskolen.

I 1867 fikk han bevilgning å opprette og drive hovedstadens syvende apotek – Nordstjernen. Det drev han til sin død.

Hvoslef publiserte flere vitenskapelig artikler, blant annet Om Santoninets chemiske constitution i Christiania Videnskapsselskab i 1864. 10 år etter publiserte Stanislao Cannizzaro en artikkel om samme emne. Cannizzaro var professor i Roma og en velkjent kjemiker, og da han ble gjort oppmerksom på at santonin forlengst var oppdaget av en nordmann, svarte han ifølge Thorstein Hallager Hiortdahl at «kollegiale og videnskabelige hensyn burde avholde kjemikerne fra å bortgjemme sine undersøkelser i skrifter, som så godt som ingen av kjemikerne fikk se, og hvis sprog heller ikke nogen av dem forstod».

• farmasi