Juntaens fall kom i juli 1974. Den greske regjeringen støttet et statskupp på Kypros, og Tyrkia svarte med å invadere den nordlige delen av øya. Den greske generalstaben erklærte at landets væpnede styrker ikke var forberedt på en ny krig, og juntaen gikk av 23. juli 1974. Senere samme år fikk Hellas tilbake medlemskapet i Europarådet.
Etter at den militære unntakstilstanden ble opphevet, vendte Konstantinos Karamanlis tilbake fra eksil og dannet ny regjering. Ved valget i november 1974 erobret hans parti Nytt demokrati, Neá Dimokratía (ND) 220 av 300 seter i parlamentet. Det nest største partiet ble Den panhellenske sosialistbevegelse, Panellínio Sosialistikó Kínima (PASOK), ledet av Andreas Papandreou, sønn av Georgios Papandreou.
Hellas fikk en ny republikansk forfatning i juni 1975, etter at en folkeavstemning i desember 1974 avviste å gjeninnføre monarkiet. Ved rettssakene høsten 1975 ble juntalederne fra 1967–1974 dømt, sammen med en rekke av sine tilhengere. Senere ble de avsagte dødsdommene omgjort til livsvarig fengsel. Opposisjonen kritiserte regjeringen for at den ikke gikk langt nok i oppgjøret med fortiden.
I 1975 ble Konstantinos Tsatsos, som stod politisk nær Karamanlis, valgt til president. Ved parlamentsvalget i 1977 fikk Nytt demokrati absolutt flertall og beholdt dermed regjeringsmakten. Regjeringen førte en moderat politikk og la særlig vekt på å styrke økonomien og å bedre landets sosiale forhold. Karamanlis satt som statsminister frem til han ble valgt til president i 1980. Georgios Rallis overtok som statsminister.
Ved valget til ny nasjonalforsamling i 1981 tapte høyresiden. PASOK fikk absolutt flertall og Andreas Papandreou ble statsminister. Partiet gikk til valg med slagordet allaghi (forandring), og ble presentert som det greske sentrums arvtaker. Papandreou førte en venstreorientert politikk. I 1985 gikk PASOK noe tilbake, men beholdt fortsatt absolutt flertall.
Samme år nektet Papandreou å støtte Karamanlis som president for en ny fem-års periode. Karamanlis på sin side trakk seg fra valget i protest mot foreslåtte endringer i forfatningen, som gikk ut på å overføre presidentens utøvende makt til parlamentet. I 1986 ble endringene vedtatt. Nasjonalforsamlingen valgte høyesterettsdommer Christos Sartzetakis til ny president.
I 1989 gikk Hellas inn i en politisk krise som var preget av stagnasjon og uklare regjeringsforhold. PASOK slet i motvind, spesielt da regjeringens rolle i ulike økonomiske skandaler kom i søkelyset. Papandreou og fire andre tidligere regjeringsmedlemmer ble dessuten anklaget for delaktighet i ulike korrupsjonssaker. Et spesielt tribunal ble satt opp for å behandle forholdene. Etter valget i juni mistet PASOK flertallet og ND dannet regjering med et koalisjonsparti. Det ble avholdt et nytt valg allerede i november 1989, men ingen av partiene fikk flertall. I perioden fra oktober 1989 til april 1990 satt flere ulike interimstyrer ved makten.
Konfliktene med Tyrkia har i stor grad dominert i gresk utenrikspolitikk. Da Tyrkia invaderte Kypros i 1974 tilspisset forholdet seg. Opprettelsen av en tyrkisk-kypriotisk republikk 1983 gjorde ikke forholdet bedre. I 1984 nektet Hellas å delta i en NATO-øvelse på grunn av denne konflikten. I tillegg har spørsmålet om suverenitet over den oljerike kontinentalsokkelen i Egeerhavet ført til konflikter mellom statene. Det ble nesten en militær konflikt i 1987 på grunn av dette.
Rett etter at Karamanlis kom tilbake fra eksil i 1974 uttrykte han at Hellas burde bli medlem av EF. EF hadde spilt en fremtredende rolle mot juntaen, og i tillegg kunne EF bli en potensiell støtte mot Tyrkia. Den greske søknaden ble sendt i 1975 og forhandlingene ble avsluttet i 1979. Fra 1981 ble Hellas et fullverdig medlem i EF.
Hellas ble medlem av NATO i 1952, men etter juntaens fall ønsket Karamanlis å distansere Hellas fra USA. I august 1974 uttrykte han at tidsperioden for USAs militære baser i Hellas måtte reforhandles. I 1983 undertegnet imidlertid den greske regjeringen en femårs forsvars- og økonomisk samarbeidsavtale med USA, der de fire amerikanske basene i landet ble opprettholdt. Dette til tross for løftene om at basene skulle fjernes, og til tross for at USA fortsatt ønsket et nært forhold til Tyrkia i NATO.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.