Hovedlandet – Store norske leksikon

Hovedlandet er Norge utenom Svalbard og Jan Mayen, det vil si det norske fastlandet med alle øyer, holmer og skjær innenfor grunnlinjen.

Hovedlandet brukes ofte synonymt med Fastlands-Norge, men sistnevnte omfatter strengt tatt ikke øyene, holmene og skjærene langs kysten.

Det nordligste punktet på Hovedlandet er Knivskjelodden på Magerøya, det sørligste er skjæret Pysen sørøst for Mandal, det vestligste punkt er Holmebåen nord for munningen av Sognefjorden, og det østligste er Hornøya øst for Vardø.

Områder av Norge som ikke er del av hovedlandet

Svalbard ble del av kongeriket ved lov av 1925, etter at Svalbardtraktaten tilkjente Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, med de begrensninger som følger av traktaten.

Jan Mayen ble lagt inn under norsk statsvelde i 1929, og ble ved lov del av kongeriket i 1930.

De antarktiske områdene Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land er biland, og ble lagt inn under norsk statsvelde mellom 1930 og 1939. Bilandene er underlagt norsk statshøyhet, men er ikke en del av Kongeriket Norge

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges geografi generelt

Geir Thorsnæs

Mag. art.