(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Juno – Store norske leksikon
Juno

Juno. Antikk skulptur. Vatikanmuseet, Roma.

Juno
Av /※.
Herkules og Juno

Herkules var Junos stesønn, og hun hatet ham. Maleri av Noël Coypel fra 1700-tallet.

Juno var den høyeste og mektigste gudinnen i romersk religion. Hun ble oppfattet som Jupiters hustru og derfor som himmelens dronning. Navnet er sannsynligvis dannet av samme rot som Jupiter. Opprinnelig var hun en personifikasjon av kvinnens innerste vesen, hennes skytsånd, slik at hver kvinne hadde sin juno. Allerede i førhistorisk tid vokste imidlertid forestillingen om en stor gudinne, Juno, frem.

Faktaboks

Uttale
jˈuno

Juno ble særlig dyrket av kvinner som bryllupets og ekteskapets beskytter (Juno, Juga eller Pronuba) og som fødselsgudinne (Juno Lucina). Senteret for kulten var Latium og Roma.

Det at hun var kvinnenes spesielle guddom har også sammenheng med hennes forhold til Månen og til kalenderen. Den første dag i hver måned, Kalendae (dagen for nymånens fremkomst), var spesielt viet Juno, og på denne månedsdato var alle hennes templer i Roma blitt innviet. På flere steder i Mellom-Italia kom hun til å bli folkets fremste guddom, for eksempel i den latinske byen Lanuvium, hvor hun hadde tilnavnet Sospita ('den frelsende'). Her ble hun fremstilt med lanse og skjold, snabelsko og med skinnet av en geit, hennes hellige dyr, over rygg og hode. I Roma hadde hun flere helligdommer, blant annet et tempel til Juno Regina ('dronningen') fra 392 fvt. på Aventinerhøyden, et til Juno Lucina på Eskvilinerhøyden og et til Juno Moneta ('den manende') på Capitolium (berømt for gjessene som ble holdt der som gudinnens hellige fugler).

Til Junos ære feiret de romerske kvinner hvert år to store fester, 1. mars (Matronalia) og 7. juli (Nonae Caprotinae). Ansvaret for hennes kult hadde Jupiters prest, flamen dialis, og hans hustru, flaminica. Hennes offerdyr var en hvit ku.

I historisk tid ble Juno identifisert med den greske Hera og overtok forestillinger knyttet til henne. Denne identifiseringen foreligger allerede i den berømte kultus av Juno sammen med Jupiter og Minerva i det store Jupitertempelet på Capitolium, innviet 509 fvt. Den greske kunsts Hera-type ble uten videre overført og brukt til bilder av den italiske gudinnen. Måneden juni har sitt navn etter Juno.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg