Kenyas geografi

Den store riftdalen er en forsenkning i terrenget som løper gjennom Kenya og fortsetter inn i Tanzania. Den ble skapt ved at tektoniske plater i jordskorpen beveget seg fra hverandre og skapte en revne i landskapet. Slike daler skiller seg fra andre typer som er skapt gjennom erosjon fra elver eller isbreer. Rift Valley er et geologisk aktivt område med vulkaner (de fleste utdødde), varme kilder og jordskjelv. I landskapet finnes det fossiler som er bevart i størknet lava, blant annet menneskelige levninger.

Langs kanten av Riftdalen i vest finnes flere av Afrikas høyeste fjell, som Mount Kenya og Ngong. Mount Kenya er det høyeste fjellet i Kenya (5199 meter over havet) og det nest høyeste i Afrika etter Kilimanjaro i Tanzania. Dette fjellet ligger i flere av dagens fylker som Meru, Embu, Laikipia, Kirinyaga, Nyeri og Tharaka Nithi, om lag 90kilometer nord for ekvator og 150 kilometer nord-øst for hovedstaden Nairobi. Mount Kenya er en ikke-aktiv vulkan. De skogkledde fjellsidene er viktige vannkilder for deler av landet. Et område rundt fjellet ble nasjonalpark og satt på UNESCOs verdensarvliste i 1997. Tusenvis av turister besøker parken hvert år.

Ngong (vanligvis kalt Ngong Hills) er en rekke høyder som ligger sør for hovedstaden Nairobi. Den høyeste toppen og byen Ngong ligger på henholdsvis 2460 meter og 2061 meter over havet.

De høyeste fjelltoppene i Kenya er vulkanske, men ikke aktive i dag. De har i tidligere geologisk historie dannet en kaldera, som er et rundt krater eller avlangt basseng der flytende lava i sin tid brøt sammen. Disse kratrene inneholder vulkanske bergarter, og nye vulkanutbrudd kan ikke utelukkes.

Kenyas lengste elv er Tana, med en lengde på rundt 1000 kilometer, som delvis renner gjennom halvtørre områder før utløpet i Det indiske hav. Tana-elven har sitt utspring i Aberdare, og sideelvene Thika og Ragati fra Mount Kenya bidrar til vannførselen. Flere vannkraftverk er bygd langs elven.

Turkanasjøen (6405 kvadratkilometer) ligger i Rift Valley i det nordlige Kenya på grensen til Etiopia. Den er verdens største permanente ørkensjø og verdens største alkaliske sjø. Vanntilførselen trues av byggingen av Gilgel Gibe III-dammen i Omo-elven på etiopisk side av grensen. Klimaet rund sjøen er varmt og tørt. Bergartene rundt sjøen er hovedsakelig vulkanske og øyen midt i sjøen er vulkansk. De tre elvene Omo, Turkwel og Kerio renner ut i sjøen, mens tap av vann skjer kun gjennom fordamping. På grunn av høy gjennomsnittlig temperatur både i vannet (27–31 °C) og på land (noe høyere enn i sjøen), og vanskelig tilgjengelighet har sjøen beholdt sin ville karakter. Det er rikelig med krokodiller langs breddene hvor det også er skorpioner og slanger. Sjøen er rik på fisk og fiskeri er et viktig innslag den lokale økonomien, men fisket trues av overbeskatning og lavere vanntilførsel inn i sjøen.

Victoriasjøen (68870 kvadratkilometer) er den største innsjøen på det afrikanske kontinentet med en kystlinje på 3440 kilometer, og verdens største tropiske innsjø. Den er ikke særlig dyp (bare 85 meter på det dypeste og en gjennomsnittlig dybde på 40 meter). Likevel er Victoriasjøen den sjuende største ferskvannssjøen i verden målt i volum. Den hvite Nilen har sitt utspring i Victoriasjøen. Med sitt biologiske mangfold er sjøen viktig. Den ligger på et platå i den vestlige delen av Riftdalen mellom landene Kenya, Tanzania og Uganda.

Jipesjøen (rundt 30 kvadratkilometer) ligger på grensen mellom Kenya og Tanzania. Denne innsjøen er kjent for sine stedegne fiskearter (tilapia), amfibiske fugler og pattedyr, og vannbaserte planter i sumpene rundt sjøen.

Berggrunnen består vesentlig av prekambriske vulkanitter, granitter og gneiser som tilhører det afrikanske skjold. De høyereliggende områdene består av yngre, vulkansk materiale. Jordsmonnet består av lateritt og bauxitt. I Rift Valley finnes det dypbergarter som er dannet ved rifting, blant annet rombeporfyr. Skjoldvulkanene har lagt igjen vulkansk aske og lava ved eksplosive utbrudd fra hotspot.

Masai Mara er et viltreservat (1510 kvadratkilometer) med felles grense til Serengeti nasjonalpark i Tanzania. Navnet skriver seg fra den nomadiske befolkningsgruppen maasai som har levd i området i lange tider. Maasai Mara et av de mest kjente områdene for bevaring av viltbestander i Afrika. Det er rikt på vilt som løver, leoparder, geparder, sebra, bøfler, hjortedyr og elefanter. Den store migrasjonen av gnu går gjennom Maasai Mara.

Mount Kenya National Park ble opprettet i 1949 for å beskytte Mount Kenya med sin viltbestand og det omkringliggende miljøet som er tilholdssted for ville dyr. Parken er også et nedbørsområde som er viktig for vannforsyningen i Kenya.

Nairobi nasjonalpark ble opprettet i 1946 og ligger bare 7 kilometer sør for hovedstaden Nairobi. Parken er inngjerdet på tre sider, mens den sørlige grensen er åpen for å tillate migrasjon av vilt mellom parken og Kitengela-slettene som parken grenser opp til. Gressetende dyr beiter i parken i tørkeperioden. Parken er negativt påvirket av ulovlig jakt og inntrenging av mennesker og husdyr. Til tross for nærheten til Nairobi har parken en stor og variert viltbestand, blant annet som et fristed for neshorn. Nærheten til hovedstaden gjør også at antallet turister er høyt.

Turkanasjøens nasjonalpark er en gruppe av tre nasjonalparker som ligger i og rundt Turkanasjøen: Silobi National Park og de to øyene i sjøen (Central Island og South Island). Den ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 1997, blant annet fordi den er hvilested for migrerende fugler, og paringssted for krokodiller, flodhester og slanger. Parken har også unike fossiler.

• Kenya
• dyreliv i Kenya
• klima i Kenya
• det afrikanske skjold