Giovanni de' Medicdi, som han opprinnelig het, var sønn av Lorenzo de' Medici (il Magnifico), som lot ham utnevne til kardinal i en alder av 14 år. Giovanni ledet spanske og pavelige tropper i kamp mot franskmennene, men led i 1512 nederlag i nærheten av Ravenna og ble tatt til fange.
Som pave forsøkte Leo å styrke pavestatens makt på halvøya ved å holde ikke-italiensk innflytelse ute, men uten særlig hell. For ham kom Medici-familiens interesser i første rekke; han praktiserte nepotisme og spilte et dobbeltspill i forhold til Frankrike og det spansk-tyske Habsburg-keiserdømmet. Han inngikk konkordat med Frans 1 av Frankrike og støttet hans kandidatur ved keiservalget i 1519. Samtidig støttet han den saksiske kurfyrsten Fredrik 3 den vise. I 1521 inngikk Leo en allianse med keiser Karl 5 mot Frankrike.
Leo viste ingen interesse for reformer og minimal forståelse for sitt ansvar som åndelig leder, men desto større interesse for kunst, diktning og forskning. Han var en stor mesen og støttet blant andre Rafael og Michelangelo.
Utskrivningen av avlat for å gjenoppbygge Peterskirken gav støtet til Martin Luthers skarpe kritikk i 1517. Leos fordømmelse av Luthers lære i 1520 ble etterfulgt av ekskommunikasjon av ham i 1521.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.