Lyngdal kirke

Lyngdal kirke ligger i skogsområdet vest for Numedal. Det er usikkert hvor gammelt kirkestedet er. I 1595 omtales et lite ødekapell nordøst for den nåværende kirken, men det er ikke påvist spor etter noen tidligere kirke.

Den nye kirken er fra slutten av 1600-tallet. Opprinnelig var den en langkirke med rektangulært skip og noe smalere kor. Den var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Rundt skipet gikk det tidligere en svalgang, og på taket av skipet sto det en takrytter. I den nåværende kirken er bare skipet fra denne kirken bevart. Den kan ha blitt fullført i 1697, men skal først ha blitt innviet 30. september 1701.

I 1736 ble koret revet, og skipet ble den vestre armen i en laftet korskirke med kor i den østre armen. På nordsiden av det nye koret ble det bygd til et sakristi og over korsmidten ble det satt en takrytter.

Også veggene i det opprinnelige skipet og gavlene er av laftet tømmer, mens det første koret var av stavverk. I kallsboka heter det at «lyngdahls–Kirke er optymret med et lidet Sanghuus ved, opreist af dæler». Det er mulig at koret ble bygd av materialer fra det tidligere kapellet. Innvendig var tømmerveggene i skipet upanelte, men med malte ranker og bilder av evangelistene. De utvendige veggene var tjæret.

Hovedinngangen har alltid vært mot vest. Den opprinnelige portalen ble utvidet i forbindelse med arbeidene i 1736. Rundt portalen var det malte dekorasjoner, og over den var årstallet 1697 malt. Dørringen har årstallet 1696 inngravert. Det eksisterende våpenhuset er opprinnelig og var forbundet med svalgangen.

Det kan se ut til at skipet ble bygd med to vinduer i sørveggen. De malte rankene på veggene er sterkt beskåret av de nåværende vinduene, men kan tidligere ha rammet inn to mindre vindusåpninger. De opprinnelige vinduene var sannsynligvis av blyglass. Det kan også ha vært et vindu i sørveggen i koret.

Grunnmuren var lav og av stein. I kirken var det gulv av planker festet til bjelker. Undersøkelser i 1976 viste at det fremdeles er bevart deler av et tidligere gulv. Under den eldste delen av skipet er det et lavt kryperom, men det er uvisst om kirken har vært brukt som gravsted.

Det tømrede skipet hadde også opprinnelig flat himling lagt på takbjelker. Gjenbrukte himlingsbord har malte dekorasjoner. Det er mulig at deler av veggplankene i koret ble brukt som himling i den nordre korsarmen i den utvidede kirken. Himlingen i det tilbygde sakristiet skal være fra det tidligere koret. På et av bordene er årstallet 1701 malt.

Saltaket over det første skipet var understøttet av åser. Enkelte av åsene er trolig gjenbrukt i den eksisterende bygningen. Til åsene var det festet bord som opprinnelig var tekket med spon. Til gavlene kan det ha vært festet vindfløyer av metall. På en jernfløy på skipets vestgavl er årstallet 1681 utstanset. En annen fløy har årstallet 1699.

I enkelte av åsene er det hogd ut hull, sannsynligvis for stolper i underbygget til en takrytter. Etter alt å dømme har underbygget vært firkantet, med utvendig bordkledning og hette. I underbygget har det i så fall vært en klokkestue. Kirken har en kirkeklokke med innskriften «ad mxxll», som er blitt tolket som 1522. Den kan i så fall ha blitt flyttet fra den tidligere kirken på stedet.

Etter ombyggingen i 1736 ble kirkerommet svært endret. Det som i utgangspunktet var et ganske lite rom, ble da atskillig større. De malte dekorasjonene på veggene i det opprinnelige skipet gir likevel et inntrykk av hvordan det så ut i den tidligste kirken. Viktige deler av inventaret er dessuten bevart. Da dekorasjonene var nye, må rommet ha vært både intimt og overveldende.

Alteret i koret var trolig en enkel trekonstruksjon. I en inventarliste fra 1702 inngår «2de röde Alterklæder» og «Et lidet randet Alter-Klæde», men det er usikkert hva som var duk, og hva som hang på framsiden av alteret.

Den eksisterende altertavlen har trolig stått på det opprinnelige alteret. På tavlen er det en malt framstilling av nattverden, omgitt av arkitekturelementer og rikt utskårne vinger. Over bildet er det skrevet «ANNO DOMINI 1633». Etter tradisjonen skal tavlen være fra den forrige kirken på Kongsberg.

I en inventarliste fra 1702 er det nevnt ny kalk og disk, og dessuten en tinntallerken for oblater, datert «Ao 1647». Til listen hører også «lysestager 3 store wredne og 2de smaa rette dito» og et messingfat til å legge lyssaksen på. I den samme listen inngår «En Messe Hagel og 2 Skiorter» og «En Alterkiste uden laas, og en dito mindre».

I 1702 var det også «En stort Skriftetafle» i koret. I 1721 ble betalt for en skriftestol. I tillegg har det nok vært en stol som superintendenten og prosten kunne bruke ved visitasjon av kirken, og en benk for klokkeren.

Alle spor etter det opprinnelige korskillet forsvant da østveggen i skipet ble revet i forbindelse med utvidelsen til korskirke, men antakelig var det en spilevegg av vanlig type. Prekestolen, som er fra 1698, kan ha vært plassert på sørsiden i korskillet eller i det sørøstre hjørnet i skipet. Den mangekantete stolen er dekorert med arkitekturelementer og malte framstillinger av apostlene.

I skipet var det benker på hver side av midtgangen, der kvinner og menn trolig satt på hver sin side. Veggene har spor etter den tidligere innredningen. I himlingen hang det én eller flere lysekroner som ga lys i den mørke årstida.

Det er uvisst hvor døpefonten opprinnelig sto, men det kan ha vært i vestenden av skipet. I kirken er det et dåpsfat av messing og et av tinn med årstallet 1698 inngravert. Det må være det første som i 1702 ble beskrevet som «Et Messing Bechen udi fonten». Til kirken hører det også et døpefontklede med årstallet 1699 påsydd.

Alt vinteren 1732 begynte man å kjøre fram tømmer og stein til utvidelsen av kirken, og etter planen skulle byggingen begynne samme sommer. Selve prosessen skulle imidlertid ta atskillig tid. For å finansiere arbeidet i 1736 ble 12 av kirkens kuer solgt.

De laftede veggene i den utvidede kirken ble gjort noe høyere enn tidligere. Veggene i den vestre korsarmen ble forhøyet med sju omfar, og gavlene ble laftet helt opp. Både innvendig og utvendig sto tømmerstokkene bare. I forbindelse med ombyggingen ble skipets vestportal utvidet. I tillegg ble det laget dører i den søndre korsarmen og i sørveggen i koret. De nye vindusåpningene var mindre enn de nåværende. Saltakene var tekket med bord og spon. Over korsmidten reiste man en takrytter med spiss hjelm. Også deler av inventaret ble fornyet. Både prekestolhimlingen og døpefonten synes å være fra 1730-årene. Samtidig fikk prekestolen sin plass på sørsiden av den nye koråpningen. I 1740 ble kirken ”Maled og Stafferet” innvendig. Omkring 1770 fikk hele bygningen utvendig bordkledning.

I en beskrivelse fra 1801 heter det at Lyngdal kirke var i god forfatning. I 1824 ble døra i vestportalen snudd slik at den slo utover. I 1854 ble det anskaffet 2000 takstein til kirken. Den utvendige bordkledningen er fra 1862–1864. Svalgangen rundt den vestre korsarmen, som er vist på en tegning fra 1855, ble revet først i 1862. Samtidig ble benkene i skipet fornyet og de eksisterende vinduene satt inn.

Omkring 1900 satte man inn ovner på hver side av koråpningen. Et interiørfotografi fra denne tida er nærmest identisk med dagens situasjon. I 1928 ble det satt opp et orgel i den nordre korsarmen. I 1931 ble sakristiet grundig reparert. Kirken fikk nye gulv i 1950-årene, og i begynnelsen av 1960-årene ble benkene i skipet ombygd. Lyngdal kirke er en vanlig sognekirke.

• kirke
• Lyngdal
• Tunsberg bispedømme