Max Wertheimer

Max Wertheimer var ein tysk psykolog, mest kjent for forskinga si på persepsjon og utvikling av gestaltpsykologien.

Han arbeidde for det meste i Berlin og Frankfurt, der han blei professor i 1929.

I 1933 emigrerte han til USA, der han blei professor ved New School of Social Research i New York. Gjennom studiane sine av rørsleillusjonar, «phi-fenomenet», i 1912, kom Wertheimer og medarbeidarane hans, Kurt Koffka og Wolfgang Köhler, fram til ei radikalt ny oppfatning av persepsjonsprosessen, som dannar grunnlaget for den såkalla gestaltpsykologien.

Wertheimers sentrale idé var at vi opplever heilskapar, formar (Gestalter) framfor element, og at alle psykologiske prosessar best kan forståast ved at ein tek utgangspunkt i strukturen til heilskapen.

I sine siste år var Wertheimer mest oppteke av å studere problemløysing og skapande tenking. Etter hans død kom ut Productive Thinking (1945).