Molière vokste opp med en far som hadde tittelen «kongelig hoff-tapetserer». Som barn opplevde han flere dødsfall i nær familie. Moren døde da han var 10 år, og som 14-åring hadde han opplevd å miste tre søsken. Siden døde også farens nye kone og hennes nyfødte barn. Det var også under oppveksten at han oppdaget teateret. Han gikk i skole hos jesuittene ved Collège de Clermont. Etter farens ønske studerte han også juss, men forlot studiene 21 år gammel til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre, som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet.
Han tok navnet Molière i 1644, da han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med knapt lys. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645 fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte sin gjeld. Da han ble kausjonert ut av fengselet, reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i 12 år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter. Han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, commedia dell'arte. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.
I 1659 fremførte han for Ludvig 14 sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved Palais-Royal. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.
I 1662 giftet Molière seg med Armande Béjart, som onde tunger mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han giftet seg, skrev Molière L’école des femmes (Hustruskolen), som handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999). Her finner vi et første glimt av en typisk moliersk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer.
Kommentarer (2)
skrev marcus punsvik
svarte Trude Kolderup
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.