Mortensnes

I yngre steinalder ble boligene mer permanente; de hadde tykke vegger av torv og jord, og gulvet var gravd ned i bakken. De tidligste hustuftene på Mortensnes var relativt små og runde, men senere gikk man over til mer firkantede boliger. Rundt 2000 fvt. forekom store, rektangulære hus av Grasbakken-typen, med to ildsteder langs husets lengdeakse og flere innganger.

Fra tidlig metalltid (bronsealder og jernalder) er det påvist flere titalls tufter med firkantet grunnplan, men uten synlig inngangsparti. Slike hus, som kalles Mortensnes-typen, er først og fremst funnet i Varanger. Fra samisk jernalder er det spor etter boliger som har mye til felles med tradisjonelle gammer (goahti). Innenfor kulturminneområdet finnes videre en stor tuft etter et naust.

Her er også offerplasser i form av den kjente Ceavccageađge eller Transteinen, som er en reist stein omgitt av 13 konsentriske steinsirkler, to ringformede offerplasser og den såkalte Guovžageađge eller Bjørnesteinen, som er en naturlig flyttblokk.

Den mest tallrike kulturminnetypen på Mortensnes er urgraver. I en steinur ned mot Varangerfjorden er det påvist nærmere 300 graver. De eldste er fra ca. 1000 fvt., men gravplassen har vært i bruk helt frem til 1500 evt. De døde har vært svøpt i neverflak sydd sammen av senetråder, en karakteristisk samisk gravskikk.

Det er dessuten funnet graver med reinsdyrbein, uten menneskeskjelett. Dette er antakelig reingraver. I nærheten av Mortensnes er det påvist en bjørnegrav i et urgravfelt.

Det har vært foretatt arkeologiske undersøkelser på Mortensnes i flere omganger. Særlig stor var utgravningsaktiviteten til Andreas Georg Nordvi (1821–1892), som var den siste handelsmannen på Mortensnes og var utdannet arkeolog fra København.

Et større område på Mortensnes ble fredet av Miljøverndepartementet i 1988. Kulturminneområdet har siden 2004 vært forvaltet av Sametinget, og Várjjat Sámi Musea/Varanger samiske museum har ansvaret for formidling og skjøtsel. I 2012 ble Ceavccageađge foreslått oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i Båtsfjord, Gollevárri i Tana og Ruovdenjunovta/Gropbakkengen i Nesseby.

• samenes forhistorie
• samene i jernalderen

• Vorren, Ørnulv og Hans Kristian Eriksen (1993) Samiske offerplasser i Varanger. Nordkalott-Forlaget, Senja.
• Schanche, Audhild (1993) Ceavccageađge – Mortensnes. En kulturhistorisk vandring gjennom 10000 år. Varanger Samiske Museum
• Schanche, Audhild (1993) Ceavccageađge – Mortensnes. Kulturhistorjjálaš vádjoleapmi 10000 jagi badjel. Várjjat Sámi Musea
• Schanche, Audhild (2000). Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion fra forhistorisk til nyere tid. Davvi Girji OS, Karasjok.
• Schanche, Kjersti. (1988). Mortensnes – en boplass i Varanger. En studie av samfunn og materiell kultur gjennom 10.000 år. Universitetet i Tromsø.