Najib Mahfuz

Najib Mahfuz, egyptisk forfatter. Utdannet ved universitetet i Kairo med filosofi som hovedfag; ansatt i statsadministrasjonen, fra 1954 i kulturdepartementet. Han hadde en omfattende litterær produksjon fra 1938, over 30 romaner og 13 novellesamlinger. Så vel de første som de seneste romanene hans ble først publisert som føljetong i Kairo-avisen al-Ahram.

Mahfuz skrev i sin tidligste fase historiske romaner med tema fra faraoenes Egypt, deretter realistiske samtidsromaner, og i de senere årene mer impresjonistiske, symbolladede verker. Samfunnskritikken og engasjementet for menneskets verdighet er en underliggende tone i hele hans verk. En rekke av romanene hans har dannet grunnlag for filmer som er svært populære over hele den arabiske verden.

Som hans hovedverk regnes romantrilogien fra 1956–57, ofte referert til som Kairotrilogien. Den er en slags familiesaga lagt til tiden mellom 1917 og 1944. Romanene gjenspeiler de skiftende politiske og kulturelle strømningene og sosiale forhold i det egyptiske samfunnet i denne tiden på en særdeles levende, spennende og innsiktsfull måte. De fleste av romanene til Mahfuz er oversatt til engelsk. I norsk oversettelse foreligger Kairotrilogien med titlene Mellom to slott (1990), Begjærets palass (1991) og Sukkerhuset (1991) – titlene på arabisk er navn på ulike bydeler i Kairo. Oversatt til norsk er også Midaqq-smuget (1947, overs. 1989), Arabiske netter (1982, overs. 1996) og Gebelawis barn (1959, overs. 2005). Den sistnevnte, en allegori over menneskehetens utvikling og med tydelig referanse til bl.a. profetene Moses, Jesus og Muhammad, vakte sterk vrede blant de religiøst konservative, som anså boken som blasfemisk. Så sent som i 1994 overlevde Mahfuz et attentat utført av muslimske ekstremister. Forfatteren levde inntil sin død sterkt fysisk svekket i sitt kjære Kairo, og ga daglig aktuelle kommentarer til en spalte i avisen al-Ahram.

Mahfuz ble, som den første arabiskspråklige forfatter, tildelt Nobelprisen i litteratur for 1988.