Ny-Ålesund lufthavn, Hamnerabben

Brødrene Einar Sverre og Gunnar Sverre Pedersen dro i 1956 til Svalbard og Ny-Ålesund, for å gjøre undersøkelser i forhold til etablering av en flyplass. Einar var sjefsnavigatør i SAS, og hadde vært med på å etablere transatlantiske flygninger over Nordpolen. Han mente en lufthavn på Svalbard kunne være med på å bidra til sikkerheten for de interkontinentale flygningene, da en nødlandingsplass så langt nord ville gi et positivt bidrag i så måte. Områdene rundt Longyearbyen slo de fra seg av værmessige årsaker, men de landet på at Kvadehuksletta – ytterst på Brøggerhalvøya i nærheten av Ny-Ålesund – var det best egnede stedet for en etablering. De planla opprinnelig en 1600 meter lang rullebane, som lett kunne utvides til 3000 meter. Brødrene presenterte planene for SAS og den norske regjeringen, men selv om regjeringen i utgangspunktet var positiv til etableringen, ønsket ingen av partene å investere i prosjektet.

Etter dette tok brødrene kontakt med Kings Bay AS, og ba selskapet om å leie eller kjøpe landareal for å bygge flyplass. Selskapet svarte positivt på dette, men krevde at flyplassen måtte forbli under norsk eierskap og lovverk.

I fellesskap startet man planene, og 22. oktober 1958 var det møte med Vestlandske Luftfartsselskap AS om å starte en rute mellom fastlandet og Svalbard, når den nye lufthavnen sto ferdig. Finansiering av lufthavnen skulle sikres gjennom et deleierskap mellom Kings Bay, den planlagte forskningsstasjonen Roald Amundsen-instituttet og et Hilton-hotell, som skulle sørge for turistene.

Sovjetunionen leverte i november 1958 en formell protest på bygging av lufthavnen ved Ny-Ålesund, da de mente den kunne benyttes som luftforsvarsbase, og dermed ville være et brudd på Svalbardtraktaten. Reaksjonene fra Sovjetunionen fikk den norske regjeringen til å snu, og ba om at etableringen ble stanset opp. De instruerte også alle statseide selskaper om å ikke delta i en eventuell bygging. Med innføring av Luftfartsloven i 1961, som krevde at alle flyplasser skulle ha en offentlig konsesjon, ble planene om en lufthavn på Kvadehussletta effektivt stoppet.

Etter den store gruveulykken for Kings Bay AS i 1962, ble gruvedriften i Ny-Ålesund lagt ned, og området omgjort til forskningsformål. Fra 1964 ble Ny-Ålesund bygd opp som et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning. Institusjoner fra flere land leier fasiliteter fra Kings Bay AS og driver forskning og miljøovervåking i og ved Ny-Ålesund. Om sommeren er forskningsaktiviteten stor og bygging av rullebanen ved Hamnerabben startet derfor i 1965, etter at det ble behov en flyplass for å støtte kommersiell aktivitet i Ny-Ålesund, spesielt gjennom etableringen av Kongsfjord Telemetristasjon i 1965.

Flyplassen fungerte de første årene som knutepunkt for flyging til og fra ulike midlertidige landingsstriper i nærheten av Longyearbyen, men etter at Svalbard lufthavn, Longyear åpnet i 1975 gikk trafikken direkte mellom lufthavnene. Etter at telemetristasjonen ble lagt ned i 1974, ble lufthavnen overtatt av Kings Bay.

Flyselskapet Lufttransport AS startet flyvninger med helikoptre på 1980-tallet, men har fra 1989 fløyet med fly, av typen Dornier 228. I 1993 var også flyselskapet Widerøe en kort periode etablert på Svalbard, med blant annet flygninger til Ny-Ålesund.

Rullebanen ved lufthavnen består av en 808 meter lang og 30 meter bred grusbane.

Det opereres idag flere ukentlige avganger mellom Svalbard lufthavn, Longyear og den lokale lufthavnen på Hamnerabben.