Per Krohg

Under oppveksten i Paris viste han alt som barn utpreget kunstnerisk begavelse. Han var i årene 1903–1907 elev av sin far på Académie Colarossi og i 1909–1910 elev av Henri Matisse. Han mottok også sterke inntrykk av Jens Ferdinand Willumsens dynamiske formspråk og fremfor alt av kubismen, som lærte ham å finne frem til kjernen i motivene og gi dem en klar skjematisk og dekorativ oppbygging. Endelig har scenens verden alltid fengslet ham og påvirket både hans oppfatning av rommet og hans syn på menneskene som uttrykksfullt agerende, ofte inntil det groteske og karikerte, på livets brokete skueplass.

Svært ung gjorde han seg bemerket som avistegner. I tidlige bilder som En ulykke (1912), Granaten (1917, Trondheim Kunstmuseum) og Vedhoggere (1922, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) kommer det lunefullt kaprisiøse, fantasien og innfallsrikdommen til uttrykk. Særlig i 1920-årene oppstod en rekke bilder med en friere og rikere malerisk virkning som Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets Kamelenes ankomst til Nefta (1924), det fantasifulle Seileren mellom Scylla og Charybdis (1927) eller det monumentale og humørfylte maleriet av Paris-modellen Kiki (1928). Nationalmuseum i Stockholm eier Hundeslagsmål (1927) og Perlehandleren (1928).

Av hans mange portretter, gjerne med skarpt poengtert karakteristikk, skal nevnes portrettet av Sven Elvestad (cirka 1911), de malisiøse av Maurice Bedel (1927) og minister Fritz Wedel Jarlsberg (1930), hustruen Ragnhild (1931), Hans Jacob Nilsen (1939) og regjeringsadvokat Kristen Johanssen (1943).

Mens Krohgs tidlige bilder var preget av hans liv i et internasjonalt storbymiljø, kom etter hjemkomsten til Norge i 1930 den hjemlige natur, plante- og dyrelivet til å innta en bredere plass i hans kunst (Rimfrost 1933, Frognerjordet 1940).

Som monumentalmaler fikk han sin overbevisende debut med freskene i Sjømannsskolen i Oslo (1921–1924), der han som så ofte senere viste sin evne til å la seg inspirere av vanskelige rom. Nye dekorative arbeider fulgte i raskt tempo: i 1927 Naturen i Hersleb skole med den fornøyelige dimensjonskontrasten mellom forgrunnens kjempestore insekter og de bitte små mennesker i bakgrunnen, i 1928 Sarpsfossen til presseutstillingen i Köln og dekorasjonen av Grand Café i Oslo.

I 1931 skildret han elektrisitetens anvendelser i en stor freske i Oslo Lysverker og fremstilte i 1931–1932 i symbolsk form kunstnerens utviklingsgang i et takfelt i Kunstnernes Hus. Hans innholdstunge Ragnarok-freske i Universitetsbiblioteket i Oslo fra 1933 gir i åndfullt konsentrat et dystert-visjonært bilde av sin mekaniserte og krigsherjede tid. I sentralhallen i den første universitetsbygningen på Blindern (1935–1938) fantaserte han med dristig kombinasjon av fresko og glassmaleri over datidens moderne naturvitenskap.

I 1939–1940 dekorerte han et av rommene i Oslo rådhus med figurrike scener fra byens og landets liv, han malte i 1950–1952 fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York og avsluttet i 1954 utsmykkingen av Folketeatret i Oslo. På Slottet i Oslo henger Kong Olavs signing i Nidarosdomen (1958–1960).

Av hans teaterdekorasjoner skal merkes dem til Ben Jonsons Volpone (1929) og Marc Connellys Guds grønne enger (1933 og 1947), bokillustrasjoner til Maurice Bedels Jérôme (1929), Knut Hamsuns Benoni (1933) og Henrik Ibsens Peer Gynt (1955) og utførte tegninger til tredje bind av folkeeventyrene (1936).

Krohg var i mange år en spirituell avistegner, og han utgav i 1918 en samling krigsreportasjer, Krigens ansigt, og i 1932 13 mennesker (sammen med Sven Elvestad). Under sin fangetid på Grini under den tyske okkupasjonen holdt han en rekke Foredrag om malerkunst i brakke 12, utgitt i 1945.

I 1966 kom Memoarer. Minner og meninger. Han skrev dessuten artikler om kunst, utgav kommentarer til egne verker og forfattet en énakter, Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten, trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918.

Krohg var overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1934, professor ved Statens Kunstakademi i perioden 1946–1958, og direktør i årene 1955–1958.

Per Krohg var sønn av Oda Krohg og Christian Krohg.

• Per Krohg i Norsk biografisk leksikon
• Per Krohg i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Nergaard, Trygve: Bilder av Per Krohg, 2000
• Økland, Einar: Per Krohg som illustratør, 1989