Peter Handke

Publikumsbeschimpfung (1966; Publikumsutskjellingen), et stykke som kritiserer publikums konsumholdning til kunst og som er en protest mot det borgerlig-konvensjonelle illusjonsteatret, gjorde Handke til en populær og omdiskutert dramatiker. Også Selbstbezichtigung (1966; Selvanklagelsen) og Das Mündel will Vormund sein (1969; Den umyndige vil være formynder) er eksperimentelle og nyskapende tekster som utfordrer tradisjonell dramaturgi. Språkets makt og individets avmakt tematiseres i Kaspar (1968), som viser hvordan sosiale mønstre deformerer individet med utgangspunkt i hittebarnet Kaspar Hauser. Der Ritt über den Bodensee (1971. Rideturen over Bodensjøen) har tilsynelatende mer konvensjonell dramaturgi, men demonstrerer hvordan språket går på tomgang bak en strøm av floskler og meningsløs kommunikasjon. Immer noch Sturm (2010, Fortsatt storm) er en personlig tekst hvor Handke fletter sin egen familiehistorie sammen med den politiske historien; stykket ble uroppført under festspillene i Salzburg i 2011 og fikk Nestroy-prisen i 2012 for beste stykke. Die schönen Tage von Aranjuez. Ein Sommerdialog (2012, De vakre dagene i Aranjuez. En sommerdialog) er en dialog mellom en kvinne og en mann om kjærligheten og forgjengeligheten. Stykket Zdenek Adamec ble uroppført under festspillene i Salzburg i 2020. Zdenek Adamec var navnet på en ung mann som i 2003 satte fyr på seg selv på Wenzelsplassen i Praha i protest mot tilstanden i verden. I Handkes stykke samles sju personer på en scene for å forsøke å finne ut sannheten om Adamecs historie. Sannheten finner de ikke; Handke tematiserer her, nok en gang, sin mistro til kildene, til den offentlig tilgjengelige informasjonen.

Blant Handkes mest kjent prosaverk er Die Angst des Tormanns beim Elfmeter (1970, norsk oversettelse Målmannens angst ved straffesparkmerket, 1971). Hovedpersonen, den tidligere målvakten Bloch, har drept en kinokasserer etter at de to tilbrakte natten sammen. Etter drapet flykter han. Selv om han ikke blir ettersøkt, er han redd. Like lite som han som målvakt kunne vite hvordan straffesparket kom til å treffe, like lite kontroll har han nå over livet sitt. Romanen er en nøyaktig registrering av hans oppførsel og indre reaksjoner.

I Der kurze Brief zum langen Abschied (1972, norsk oversettelse Fra kort brev til lang avskjed, 1973), en litterær roadmovie tvers gjennom USA, viser Handke hvordan hovedpersonens opplevelse og iakttakelse av det dagligdagse og trivielle fører ham til en ny erkjennelse av sin egen subjektivitet. I Wunschloses Unglück (1972, norsk oversettelse Kravløs ulykke, 1974) skildrer forfatteren sin mors liv og selvmord, samtidig som teksten beskriver en kvinneskjebne i den østerrikske provinsen i første halvdel av det 20. århundret. Wünschloses Unglück er en av Handkes mest leste tekster. Det samme gjelder Die linkshändige Frau (1976, norsk oversettelse Den kjevhendte kvinnen, 1977). Her beskriver Handke hvordan en kvinne går gjennom en skilsmisse for å kunne realisere seg selv, og hvordan hun lykkes.

I tetralogien Langsame Heimkehr (1979, norsk oversettelse Hjemreisen, 1981), Die Lehre der Sainte Victoire (1980, Læren til Sainte Victoire), Kindergeschichte (1981, Barnehistorie), Über die Dörfer (1981, Over landsbyene) og i Der Chinese des Schmerzes (1983, norsk oversettelse Smertens kineser, 1985), søker Handke ut fra en nullpunktsituasjon tilbake til tradisjonelle europeiske verdier, som imidlertid må gjenvinnes på en ny og dypt personlig måte. Romanen Mein Jahr in der Niemandsbucht (1995, norsk oversettelse Mitt år i Ingenmannsbukten, 1996) er i det ytre en udramatisk fortelling, men på det indre plan et drama om forholdet til en fraskilt hustru, en sønn og andre mennesker som har stått fortelleren nær. I romanen Bildverlust (2002, Bildetap) skildres hvordan en kvinnelig manager drar ut på reise til Sierra de Gredos i Spania for å finne fram til sitt egentlige jeg. I Don Juan – erzählt von ihm selbst (2004, Don Juan – fortalt av ham selv) gjør Handke den kjente forføreren til en slapp representant for vår tid, en skikkelse som utøver sitt kjente håndverk av ren plikt.

Handke har skrevet mange essayistiske og poetologiske tekster. En av nøkkeltekstene for å forstå hans forfatterskap er Ich bin ein Bewohner des Elfenbeinturms (1972, Jeg er en beboer i Elfenbenstårnet). Fra midten av 1980-årene kretser Handke ofte om selve skriveprosessen, blant annet i Die Wiederholung (1986, Gjentakelsen), Die Abwesenheit (1987, norsk oversettelse De tusen stiers land, 1991) og Nachmittag eines Schriftstellers (1987, Forfatterens ettermiddag). Skriveprosessen og refleksjoner rundt den står sentralt i tre litterære og utforskende essayistiske «forsøk» (1989, Versuch über die Müdigkeit; 1990, Versuch über die Jukebox; 1991 Versuch über den geglückten Tag, alle tre oversatt til norsk som Tre forsøk, 1993). Det samme gjelder Versuch über den stillen Ort (2012, Forsøk over rommet med hjerte på døra).

Handke har en utpreget interesse for film. Han regisserte selv filmatiseringen av Die linkshändige Frau (1977) og skrev dreieboken til blant annet Falsche Bewegung (1975. Feil bevegelse) og Der Himmel über Berlin (1987, Himmelen over Berlin) sammen med regissøren Wim Wenders. Wenders filmatiserte Die Angst des Tormanns beim Elfmeter i 1972. Wenders regisserte også teaterdialogen Die schönen Tage von Aranjuez (2012, De vakre dagene i Aranjuez) i 2017; musikken ble lagd av Nick Cave.

Handke har fått en rekke utmerkelser, blant annet:

• Gerhart Hauptmann-prisen (1967)
• Georg Büchner-prisen (1973)
• Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1987, Den store østerrikske statsprisen for litteratur)
• Thomas Mann-prisen (2008)
• Wiens teaterutmerkelse «Nestroy» (2011)
• Mülheimer Dramatikerpreis (2012)
• Ibsenprisen (2014)
• Else Lasker Schüler-prisen (2014)
• Würth-prisen for europeisk litteratur (2015)
• Milovan Vidakovic-prisen (2017)
• Nestroy-prisen (2018)
• Nobelprisen i litteratur (2019)

• Kaspar (1971)
• Målmannens angst ved straffesparkmerket (1971)
• Fra kort brev til lang avskjed (1973)
• Kravløs ulykke (1974)
• Den sanne følelses stund (1976)
• Den kjevhendte kvinnen (1977)
• Hjemreisen (1981)
• Budskapet fra Sainte-Victoire (1983)
• Smertens kineser (1985)
• De tusen stiers land: et eventyr (1991)
• Tre forsøk (1993)
• Mitt år i Ingenmannsbukten: et eventyr fra de nye tider (1996)
• Timen da vi ikke visste noe om hverandre: et skuespill (1998)
• Det store fallet (2013)
• Peter Handkes Ibsenpristale (2014)
• Jugoslavia: tre reiser (2015)
• Dei vakre dagane i Aranjuez: ein sommardialog (2016)
• Stendig storm (2017)
• Spørrespillet eller Reisen til det sonore landet: skuespill (2018)

• Østerrikes litteratur

• Handke online, et omfattende nettsted laget av Det østerrikske nasjonalbiblioteket
• Nettside om forfatteren og forfatterskapet laget av Suhrkamp Verlag

• Peter Handke – Bin im Wald, kann sein, dass ich mich verspäte. Dokumentarfilm. Regi: Corinna Belz (Tyskland 2016).

• Sæterbakken, Stig, red.: Peter Handke, 1996 (Marginal, 2), isbn 82-02-15917-2
• Fellinger, Raimund, red.: Peter Handke, 1985
• Hagerup, Henning; Mollerin, Kaja Scherven, red.: Handke-debatten – dokumentasjon, videreføring, analyse, 2015, isbn 978-82-05-48814-4.