(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Pink Floyd – Store norske leksikon
Pink Floyd (foto, The Wall-lansering)

Pink Floyd i forbindelse med lanseringen av The Wall i 1979. Fra venstre: Rick Wright, Roger Waters, David Gilmour og Nick Mason

Av /KF-arkiv ※.
LP

The Dark Side of the Moon av Pink Floyd. LP. Engelsk originalpressing. Første pressing med «fylt pyramide på etiketten», to klistremerker og to plakater. Utbrettomslag. Platen inni ble erstattet med ny etikett hvor teksten ble lettere å lese.

LP

The Division Bell av Pink Floyd

Pink Floyd var ei britisk rockegruppe som begynte som Syd Barretts psykedeliske rockeband og eksperimenterte i studio. De fant en ny sound under ledelse av låtskriverne Roger Waters og David Gilmour, laget to av tidenes mest solgte og kritikerroste album (The Dark Side of the Moon og The Wall) og framsto selv etter en splittelse på 1980-tallet som en av verdens største konsertattraksjoner.

De første årene

Gruppa ble dannet i London i 1965 av Roger Waters (født 1943), bass og sang; Rick Wright (1943–2008), keyboards og sang; Nick Mason (født 1944), trommer; og Syd Barrett (født Roger Keith Barrett, 1946–2006), gitar og sang. Pink Floyd fikk sitt gjennombrudd i 1967 med sine to første singler, Arnold Layne og See Emily Play, som ble store britiske hits, og albumet The Piper At The Gates Of Dawn (1967).

Dessverre ble gruppas hovedvokalist, Syd Barrett, et offer for overdreven bruk av hallusinogene rusmidler. Under innspillingen av gruppas andre album, A Saucerful Of Secrets (1968), ble Barrett først delvis, deretter fullstendig erstattet av David Gilmour (født 1946).

De vakte oppsikt med sine stort anlagte konserter med voldsomme lyd- og lyseffekter og arbeidet også med filmmusikk: More (1969, utgitt på album), Michelangelo Antonionis Zabriskie Point (1970) og La vallée (1972, utgitt på albumet Obscured By Clouds).

Bandet fikk blandet kritikk for dobbeltalbumet Ummagumma (1969), der to av platesidene besto av liveopptak. Atom Heart Mother (1970) var deres første listetopper i Storbritannia og det første på Topp 20 i Norge, hvor de siden har vært veldig populære. Meddle (1971) regnes som Pink Floyds første mesterverk, anført av den 20 minutter lange Echoes og instrumentalen One Of These Days.

Verdensstjerner

Albumet The Dark Side of the Moon (1973) ble en fenomenal suksess både musikalsk og kommersielt og har fått status som en av rockens klassikere. Pink Floyd ga ikke ut singler i Storbritannia lenger, men Money ble en stor USA-hit i 1973. Wish You Were Here (1975) har også fått status som mesterverk, anført av Shine On You Crazy Diamond – en melodi i ni satser som er en hyllest til Syd Barrett. Han dukket uannonsert opp en dag under innspillingene, etter at det hadde vært stille fra ham siden soloalbumene The Madcap Laughs og Barrett fra 1970.

Blandet kritikk fikk derimot albumet Animals (1977), som består av lange og hovedsakelig instrumentale låter som er oppkalt etter sauer, griser og hunder. Det doble konseptalbumet The Wall (1979) handler om fascistiske tendenser i England, landets umenneskelige skolesystem og om det å føle seg fremmedgjort av et publikum som kom til konsertene av andre grunner enn selve musikken. Det ble et høydepunkt i karrieren som ga dem en kjempehit verden over med Another Brick In The Wall (Part 2). En filmversjon fra 1982 hadde Bob Geldof i hovedrollen.

Splittelse

Deretter begynte imidlertid Pink Floyd å falle fra hverandre på grunn av interne stridigheter. Wright sluttet etter konsertframføringene av The Wall i 1980–1981, og Waters dominerte totalt albumet The Final Cut (1983). Waters sluttet imidlertid i 1985, fikk en del suksess med sine soloalbum og holder fortsatt grandiose konserter. I årene 2010–2013 framførte han The Wall 219 ganger live.

I 1987 gjenopptok Gilmour og Mason samarbeidet, og etter hvert kom også Wright med for fullt. Waters forsøkte forgjeves å hindre dem i å bruke navnet Pink Floyd. Albumet A Momentary Lapse of Reason (1987) ble fulgt opp av en stort anlagt turné, med en rekke innleide musikere og et gigantisk lyd- og lysanlegg, foreviget på livealbumet Delicate Sound Of Thunder (1988). Bedre kritikk fikk The Division Bell (1994), som ble etterfulgt av en verdensturné og livealbumet Pulse (1995).

Gilmour, Wright, Mason og Waters gjenoppsto som Pink Floyd på Bob Geldofs Live 8-konsert i London i 2005. Både Barrett og Wright døde av kreft. Instrumentaler fra The Division Bell-innspillingene ble utgitt i delvis bearbeidet form på The Endless River i 2014. Mason dannet i 2012 et band som bare spiller Pink Floyd-låter fra årene 1967-70: Nick Mason's Saucerful of Secrets.

I april 2022 overrasket Pink Floyd med å gi ut en ny single, Hey, Hey, Rise Up, der inntektene gikk til Ukranian Humanitarian Relief Fund. Her besto de av Gilmour, Mason, Guy Pratt, Nitin Sawhney og vokalisten Andriy Khlynyuk fra det ukrainske bandet Boombox.

Soloplater (studioalbum)

Syd Barrett:

  • The Madcap Laughs (1970)
  • Barrett (1970)

Roger Waters:

  • Music from the Body (1970; med Ron Geesin)
  • The Pros and Cons of Hitch Hiking (1984)
  • Radio K.A.O.S. (1987)
  • Amused To Death (1992)
  • Is This The Life We Really Want? (2017)
  • The Lockdown Sessions (2022)
  • The Dark Side of the Moon Redux (2023)

David Gilmour:

  • David Gilmour (1978)
  • About Face (1984)
  • On An Island (2006)
  • Rattle That Lock (2015)
  • Luck And Strange (2024)

Richard Wright:

  • Wet Dream (1978)
  • Identity (1984; med Zee)
  • Broken China (1996)

Nick Mason:

  • Nick Mason's Fictitious Sports (1981)
  • Profiles (1985; med Rick Fenn)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blake, Mark: Pigs might fly : the inside story of Pink Floyd, 2007, isbn 978-1-84513-261-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg