Polen

I areal er Polen noe mindre enn Norge. I nord har landet en kystlinje på 524 kilometer langs Østersjøen. Sør for kysten finnes to store sjøområder: De masuriske sjøer og De pommerske sjøer. Det sentrale slettelandet består av skog og landbruksjord. Lengst sør har fjellkjedene Sudetene og Karpatene høyder over 2000 meter over havet. Polens lengste elv er Wisła (også kalt Vistula) på 1047 kilometer.

Polen har et moderat kontinentalt klima. Det følger av landets lave profil at klimaet er temmelig ensartet i hele landet, men i fjellpartiene i sør får topografien klimatisk betydning. Etter europeisk målestokk har Polen en rik fauna med mer enn 80 pattedyrarter. Plantelivet preges av barskog (hovedsakelig furu, gran og lerk) og løvskog. Skog dekker om lag 30 prosent av landets areal.

• Les mer om Polens geografi, planteliv i Polen, klima og miljø i Polen og dyreliv i Polen.

Polen har 37,7 millioner innbyggere (2023).

Rundt 97 prosent av befolkningen er polsk. De største minoritetsgruppene er tyskere, ukrainere og belarusere. Mindre enn fem prosent av landets befolkning bor i hovedstaden Warszawa, som har 1,8 millioner innbyggere (2022). Det er ingen andre millionbyer. En forholdsvis stor del av befolkningen bor på landsbygda, ettersom Polen har 1,3 millioner gårdsbruk (2020).

Under andre verdenskrig ble om lag seks millioner polakker drept, og mer enn 90 prosent av landets jødiske befolkning utryddet. Som et resultat av endringene av landets grenser etter denne krigen ble 1,7 millioner polakker og 500 000 ukrainere og belarusere utvekslet mellom Polen og Sovjetunionen, mens mer enn 8 millioner tyskere flyktet eller ble utvist. Etter krigen emigrerte et stort antall polakker til utlandet, spesielt til USA.

Katolsk kristendom er den dominerende religionen i Polen. Den katolske kirke har en sterk stilling i landet, og det var i den forbindelse av stor betydning at polakken Johannes Paul 2. ble valgt til pave i 1978. Polsk er det offisielle språket, og om lag 98 prosent av befolkningen har dette som morsmål.

• Les mer om Polens befolkning.

Polen er en republikk og en demokratisk enhetsstat. Det ble vedtatt i en ny forfatning i 1997. Statsoverhodet er en president. Presidenten har utøvende funksjoner, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenrikspolitiske spørsmål, men det har vært en viss rivalisering mellom president og statsminister.

Presidenten velges ved direkte valg for en periode på fem år med mulighet til ett gjenvalg. Polen har et tokammersystem: Sejm og senat. Representantene i begge kamrene velges samtidig for en periode på fire år. Statsministeren nomineres av presidenten, men må godkjennes av Sejm. Regjeringen utgår fra Sejm og er ansvarlig overfor den.

• Les mer om Polens politiske system, valg i Polen, Polens utenrikspolitikk, Polens internasjonale forbindelser og Polens historie etter 1989.

År 966 regnes som Polens grunnleggelse. Da lot fyrst Mieszko I fra Piastdynastiet seg døpe og gikk inn for å kristne sitt rike.

På 1200-tallet ble Polen angrepet av Den tyske orden og mongolske styrker. I perioden 1386–1795 var Polen i union med Litauen (se artikkelen Polen-Litauen), som ble en sterk makt i Europa. 1600-tallet var preget av kriger med Sverige, Russland og Det osmanske riket. I 1795 ble landet delt mellom Russland, Preussen og Østerrike (se delinger av Polen). Delingen varte fram til 1918, da Polen ble en selvstendig republikk.

1. september 1939 var Polen det første landet som ble angrepet av Tyskland under andre verdenskrig. 20 prosent av landets befolkning ble drept under krigen, halvparten var jøder (se artikkelen Polens befolkning).

Etter krigens avslutning og fram til 1989 var Polen en sovjetdominert folkerepublikk. I 1980 etablerte Lech Wałęsa (1943–) den første frie fagbevegelsen i Øst-Europa. Dette var basisen for de senere politiske reformene som førte til en seier for partiet Solidaritet ved parlamentsvalgene i 1989. I 1990 ble Wałesa det frie Polens første president. Etter hvert av de fire parlamentsvalgene i perioden 1993–2005 ble det regjeringsskifte. Dette ble omtalt som «pendelen» i polsk politikk.

Etter oppløsningen av Warszawapakten i 1991 var Polens første utenrikspolitiske målsetting å slutte seg til de euro-atlantiske samarbeidsstrukturer. Polen kom med i første gruppe av medlemmer fra de tidligere sovjetdominerte folkerepublikker i både NATO og EU. Polen var ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd i 2018 og 2019.

• Les mer om Polens forhistorie, Polen-Litauen, delinger av Polen, Polens historie fram til 1989 og Polens historie etter 1989.

Blant tidligere europeiske kommunistland var Polen et foregangsland i overgangen til markedsøkonomi. Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Polen den sjette største økonomien i EU (2022). I perioden 2012–2022 økte landets BNP med 38,95 prosent. BNP per innbygger utgjør 50,5 prosent av gjennomsnittet for de 27 EU-landene (2023).

Tjenestesektoren står for nesten 60 prosent av landets BNP. Polen har den største banksektoren av de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa, og turismen er av stor betydning for landets økonomi. Polen har en slagkraftig industri med blant annet bilproduksjon, skipsverft og petrokjemisk virksomhet. Dyrket jordbruksareal dekker mer enn 45 prosent av landets territorium. Årlig felles det 40–42 millioner kubikkmeter tremasse. Oppdrettsnæringen er av større økonomisk betydning enn fangst av fisk.

Polen er EU-landenes nest største produsent av kull etter Tyskland, men importerer også kull. Polen importerer gass og LNG. Fornybare energikilder i Polen omfatter vannkraft, vindkraft, solkraft og bioenergi.

De tre største handelspartnere er Tyskland, Kina og Tsjekkia.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Polen, Polens utenrikspolitikk, Polens forbindelser med Norge og mynt, mål og vekt i Polen.

Polske forfattere, komponister, malere og regissører har spilt en sentral rolle på sine respektive felter i internasjonal sammenheng. Adam Mickiewicz (1798–1855) skrev i 1834 det nasjonalromantiske eposet Pan Tadeusz. Fem polske forfattere har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Den siste var Wisława Szymborska (1923–2012) i 1996. Det store navnet i polsk musikk er Frédéric Chopin (1810–1849). Som maler har Jan Matejko (1838–1893) gjenskapt viktige begivenheter i polsk historie. Spesielt filmskolen i Łódź har bidratt til å gjøre polske filmer verdenskjent.

Polsk teater har bidratt til å opprettholde polsk identitet og språk gjennom lange perioder med okkupasjon og deling av landet. I alle større byer er det mange gallerier for moderne kunst.

Et av Europas eldste universiteter, Det jagellonske universitet, ble etablert i Kraków i 1364. Etter demokratiseringen har utdannings- og forskningssektorene vært gjenstand for omfattende endringer.

Det er i alt 362 offentlige og private universiteter/høyskoler med til sammen 1,218 millioner studenter (2021/2022).

Mediene i Polen fikk et stort oppsving etter at full pressefrihet ble innført i 1990. Det er mer enn 500 riksdekkende aviser (2021). I 1995 ble det statlige monopolet på kringkasting opphevet. Det er 24 statlige og 59 private TV-kanaler, samt en rekke radiokanaler (2021).

• Les mer om skole og utdanning i Polen, medier i Polen, Polens utenrikspolitikk, kunst i Polen, arkitektur i Polen, Polens litteratur, musikk i Polen, film i Polen, teater i Polen og dans i Polen.

Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.

Som et resultat av at Polen er en del av EØS, har landet siden 2004 mottatt EØS-midler. Polen er den største mottaker av disse midlene.

• Les mer om Polen og Norge og økonomi og næringsliv i Polen

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Polen
• Statistics Poland
• World Bank Data: Poland
• Eurostat. Real GDP per capita
• CIA World Factbook om Polen
• Polens offisielle nettsider
• Webkart