Richard Duborgh

Duborgh begynte den kunstneriske karrieren som glassgravør ved Hadeland Glassverk (1948–1949). I perioden fra 1949 til 1953 studerte han ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Deretter hadde Duborgh eget verksted, først på Hadeland og senere på Lillehammer. I årene 1958–1960 arbeidet han som pottemaker ved Norsk Folkemuseum.

I 1959 ble han kunstnerisk leder for glasshytta på PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad, og fra årsskiftet 1959/1960 overtok han keramikkverkstedet på PLUS etter Rolf Hansen. Som keramiker ved PLUS spesialiserte Duborgh seg først og fremst på å lage tekanner, lysestaker og boller.

Ved nyttårsskiftet 1968/1969 sluttet Duborgh ved PLUS og etablerte seg med eget keramikkverksted i Son. Stedet var siden århundreskiftet 1900 et tilholdssted for kunstnere. Omkring 1970 var det en kraftig tilflytting, blant annet av tidligere PLUS-kunstnere. Keramikermiljøet var også farget av Erik Pløen og ekteparet Dagny og Finn Hald. I motsetning til de som nesten utelukkende arbeidet med kunstkeramikk, bestemte seg Duborgh for å holde på bruksgjenstanden. En rekke av formene han kultiverte på PLUS, ble videreført på det egne verkstedet.

Duborgh er representert på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Permanenten og Nasjonalmuseet.

• Richard Duborgh i Norsk kunstnerleksikon
• keramikk

• Yvenes, Marianne mfl (red.) (2008). Et PLUS i norsk designhistorie. Brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978, Fredrikstad Museum/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
• Linder, Mats (2008). PLUS: Glasshytten og Motzfeldt, Samler & Antikkbørsen, 6/2008
• Hennum, Gerd (1979). Pottemakerkunst, Artes Galleri