Ryfylkeheiane

Heiene har økende høyde mot nord; høyest når Vassdalsegga (1658 meter over havet) på grensen mellom Rogaland og Telemark, samt Kistenuten (1648 meter over havet) der disse fylkene og Vestland fylke møtes. Også ellers i Suldal, samt i Sauda, når fjellene over 1600 meter over havet, for eksempel Snønuten (1604 meter over havet), Breifonn (1616 meter over havet) med Norges sørligste bre og Kyrkjenuten (1602 meter over havet). Alle disse er bygd opp av harde bergarter tilhørende skyvedekkene. Disse bergartene er skjøvet over kambrosilurisk fyllitt, som i sin tur ligger på grunnfjellet.

Lenger sør er heiene betydelig lavere; i Hjelmeland i de sentrale strøk av Ryfylkeheiane når Stora Blåfjell 1254 meter over havet, i Lyseheiene i sør er Lysekammen (1304 meter over havet) høyest. Her består berggrunnen av grunnfjell. I nord er fjellene markerte, i de sentrale og sørlige strøk er topografien noe jevnere, men med et stort antall nuter, koller, vann og myrer. Armer av Boknafjorden skjærer seg dypt inn i heiene, Lysefjorden i sør, Jøsenfjorden i de sentrale strøk, Saudafjorden og Hylsfjorden i nord.

De store, høytliggende viddene med bratte fall mot fjordene, samt den rikelige nedbøren, har gjort Ryfylkeheiane til et meget viktig område i kraftsammenheng. Kraftutbyggingen faller i fire geografiske områder: Sauda i nord (se Saudavassdraget), Røldal/Suldal (se Suldalsvassdraget) i nordøst, Ulla/Førre i de sentrale strøk (se Ulla–Førre-anleggene) og Lyse i sør (se Lysebotn kraftstasjon).

Ryfylkeheiane har et godt utbygd fotturnett og en rekke turisthytter (Stavanger Turistforening). Størst trafikk har Haukeliseter og Preikestolhytta. Trass i de mange reguleringene finnes en stor villreinstamme og gode muligheter for sportsfiske.

• Ryfylke
• Rogaland
• Norges geografi