Spotify

Spotify ble grunnlagt i 2006 av Daniel Ek og Martin Lorentzon, og lansert i Stockholm i oktober 2008. Navnet «Spotify» ble til ved en tilfeldighet, og navnebetydningen er i ettertiden forklart som en sammenstilling av ordene «spot» og «identify». Tjenesten var blant de første i verden med å tilby musikkstrømming som «on demand»-tjeneste og fikk et globalt markedsforsprang som selskapet nyter godt av. Spotify har derfor også hatt en avgjørende betydning for den digitale musikkøkonomien og bidratt til endringer i hvordan musikk produseres, distribueres og konsumeres.

I Spotifys hovedkvarter i Stockholm jobber over 1000 ansatte. Dette huset rommer også studiofasiliteter hvor tjenesten skaper egne innspillinger med populære artister i låtserien Spotify singles. Spotify har også lokale kontorer i flere av de 78 landene hvor tjenesten er tilgjengelig, og oppgir å ha 4165 ansatte på verdensbasis (2019). Mange av de lokale kontorene har egne redaksjoner som jobber med å tilpasse tjenesteinnholdet til de ulike markedene. Våren 2018 ble Spotify børsnotert i New York.

Spotify er en internettapplikasjon som brukes til å strømme musikk på smarttelefon, nettbrett, datamaskin, PlayStation, TV, i bil eller over airplayhøytalere.

Tjenesten distribueres i to versjoner, en gratisversjon og en premium-versjon. Gratisversjonen gir lyttere tilgang til hele katalogen med innskrenkede valg- og bruksmuligheter – for eksempel avbrytes avspillingen av reklame, og brukeren kan ikke lagre musikk offline. Premium-versjonen krever betalingsabonnement, og tilbyr en mer komplett tjenesteutgave uten avbrytelser.

Den store musikkkatalogen med over 40 millioner låter, og muligheten til å bruke applikasjonen på flere parallelle enheter, gjør Spotify til et fleksibelt lyttemedium. På innholdssiden utvikles Spotify fortløpende, og satsingen som strømmetjeneste for podkast og lydbok kan trekkes fram som en viktig utvikling. I tillegg utvikler Spotify også tilbudet i nye plattformfunksjoner, for eksempel med tjenesteversjonen Spotify for artists som henvender seg til bransje og musikere. Denne applikasjonen gir bransjeaktørene innsikt i data og statistikk om egen musikk, og har blitt et verktøy som gjøre det mulig å fortløpende se hvordan egen musikk lykkes i ulike markeder.

Brukere av Spotify får tilgang til innholdet gjennom et brukergrensesnitt som gir ulike muligheter for å finne, lagre og navigere i musikken. Disse inkluderer framgangsmåter der brukeren har stor individuell valgfrihet, for eksempel ved å kunne søke opp navn eller titler i søkefeltet, eller oppdage ny musikk ved å følge andre brukere.

I tillegg kan brukere benytte seg av automatiserte eller redaksjonelle innholdsforslag, presentert av tjenesten i spillelister. Redaksjonelle spillelister kan være anbefalinger og aktualiteter, nyheter og eksklusivt innhold som løftes fram av tjenesteleverandørene, som for eksempel spillelisten New Music Friday. Denne spillelisten får mye oppmerksomhet, både av publikum og bransje, fordi den presenterer et utvalg nyutgivelser hver fredag bestemt av en redaksjon i Spotify.

De mange navigasjonsmulighetene betyr at Spotify som medium gir stor valgfrihet i brukeropplevelsen. For kommersielle aktører, for eksempel plateselskap, er god plassering av artistnavn og låttitler på forsiden og i de største spillelistene viktig fordi det gir eksponering for et stort publikum, og sikrer rettighetshaverne flere avspilte strømmer.

Spotify tilbyr også mange ferdiglagede spillelister tematisert etter brukssituasjon, stemning eller sjanger, eller lansert i forbindelse med aktuelle hendelser. Konkurrenten Tidal var først ute med å tilby redaksjonelt kuratert innhold tilpasset lokale forhold og behov, og denne suksessen har Spotify kopiert.

Det er en økende tendens til at strømmetjeneste forsøker å skreddersy tjenesteutvalget til alle mulige tenkbare lytterkontekster og til hver enkelt bruker, såkalt «personalisering».

Flere av de personaliserte spillelistene er data- eller algoritmestyrte. Algoritmestyrt betyr at all bruk og bevegelser i tjenesten fanges opp som data og analyseres. Ved hjelp av forhåndsprogrammerte formler brukes denne informasjonen videre til å lage nye innholdsforslag og bestemme avspillingsrekkefølger for hver enkelt bruker. Et eksempel på dette er «Your Daily Mix» som daglig presenterer spillelister basert på et utvalg av den enkelte abonnents tidligere strømmede favorittartister. De ukentlige oppdaterte anbefalingslistene «Discover weekly» og «Release radar» er også algoritmestyrte, og presenterer et utvalg av musikk og nyheter, forsøksvis tilpasset den enkelte abonnent.

Musikkavspilling i Spotify skjer i stor grad ved at enkeltlåter spilles fortløpende etter hverandre, gjerne i spillelister, selv om tradisjonell albumlytting også eksisterer. Hvorvidt lytteren foretrekker spillelister med enkeltlåter eller hele album avhenger av vane, lytterkontekst, alder og kjønn. Rekkefølgen av låter i et album eller i en spilleliste betyr mye for antall strømmer. De som er plassert først, strømmes mest.

Underveis i lyttingen kan brukerne ta i bruk flere strømmetypiske funksjoner, for eksempel skippe (hoppe til neste sang før hele låta er ferdig), shuffle (å spille av et antall låter i tilfeldig rekkefølge) eller queue (sette sanger i kø ved manuell programmering underveis i lyttingen). Funksjonen «Radio» gjør at Spotify, ved hjelp av metadata og algoritmer, automatisk spiller av ny musikk relatert til et selvvalgt utgangpunkt.

Innsikten om hver enkelt abonnent bruker Spotify til å utvikle tjenesten, men også til å formidle personaliserte høydepunkter tilbake til brukeren, for eksempel oppsummert lytterhistorikk fra året som gikk, eller de mest strømmede låtene i løpet av en sommer.

Fordi Spotify er en internettapplikasjon, er mulighetene for sosial interaksjon med andre nettverksbrukere en viktig del av brukeropplevelsen. Hver abonnent får mulighet til å bygge et nettverk av andre profiler og følge med på direktestrømming eller følge andres tjenesteprofiler. Det går også an å dele egne spillelister direkte med enkeltbrukere eller åpent til alle. En annen sosial funksjon er muligheten for å lage spillelister sammen med andre.

Det sosiale handlingsrommet i Spotify har vært gjenstand for stadig endring, og tjenesten tester jevnlig ut nye muligheter for å dele og samhandle. I en periode var standardinnstillingen til Spotify at all aktivitet i hver enkelt brukerprofil var åpent for innsyn. Denne eksponeringen av brukernes musikkbruk ble av publikum opplevd som en uønsket sosial eksponering. Forskning har senere bekreftet at muligheten til å kontrollere hva som deles og når er viktig for en god brukeropplevelse i musikkstrømmetjenester.

Spotify tilbyr i dag flere valgmuligheter i de sosiale brukerinnstillingene. Det er for eksempel mulig å justere andres innsyn i egen aktivitet ved å spille av musikk privat i såkalt «private session», og innholdet som synes i hver brukerkonto styres selv av brukeren.

For musikkbransjens aktører har Spotify vært med på å tvinge fram endringer i hvordan musikk produseres, distribueres og konsumeres. I lanseringen av ny musikk er synlighet i Spotifys brukergrensesnitt og plassering på framhevede spillelister blitt en viktig suksessfaktor for å nå ut til publikum. Dette gjør at Spotify anses som en viktig portvokter i dagens musikkbransje, med posisjon til å påvirke hvilken musikk som lykkes eller ei.

En viktig diskusjon i musikkbransjen har vært hvordan strømmetjenester som distribusjonsmodell påvirker musikkøkonomien. Spotify har blitt kritisert for altfor lave utbetalinger til artister per strømmede låt, og både enkeltartister og plateselskaper har protestert mot Spotify ved å holde musikk tilbake fra tjenesten. I Norge er det bekymring for hvordan Spotify og andre strømmetjenester påvirker lytteandelen til norsk musikk, som har sunket i strømmetjenestene.

Samtidig har Spotify vært viktig i medvirkningen til at den totale omsetningen av innspilt musikk har økt. En stadig økende andel av den totale omsetningen kommer fra Spotify, mens andelene fra fysisk salg og nedlasting av filer minker. Ulovlig nedlastning av musikk via såkalte pirattjenester er så å si helt borte i det norske musikkmarkedet etter at strømmetjenestene ble allemannseie.

• strømmetjenester
• Netflix

• Om Spotify på deres egne nettsider