(Translated by https://www.hiragana.jp/)
The Notorious B.I.G. – Store norske leksikon

Faktaboks

The Notorious B.I.G.
egentlig Christopher George Latore Wallace
Uttale
nåtˈåriəs bi: ai: dʒi:
Født
21. mai 1972, Brooklyn, New York, USA
Død
9. mars 1997, Los Angeles, California, USA
The Notorious B.I.G.
The Notorious B.I.G.
Av /𝒲.

The Notorious B.I.G., også kjent under aliasene Biggie Smalls og Frank White, er en amerikansk rapper fra Brooklyn i New York. The Notorious B.I.G. regnes som en av tidenes beste rappere og, ved siden av Tupac Shakur, som hiphop-kulturens største ikon. Han rakk kun å gi ut albumet Ready To Die (1994) før han ble skutt i 1997, bare 24 år gammel. To uker etter drapet kom dobbeltalbumet Life After Death (1997), som sammen med Ready To Die utgjør rapperens sentrale katalog. Senere har albumene Born Again (1999) og Duets: The Final Chapter (2005) blitt utgitt.

Ready To Die

The Notorious B.I.G. gjorde seg først bemerket som gjesteartist på låter til artister som Mary J. Blige, Neneh Cherry og Craig Mack, før han utga singelen JuicySean «Puff Daddy» Combs Bad Boy Records i 1994. Singelen ble fulgt opp av debutalbumet Ready To Die, som har blitt stående igjen som et av de beste og viktigste hiphop-albumene.

Ready to Die er, foruten Sean Combs sine bidrag, i hovedsak produsert av Easy Mo Bee, og produksjonsmessig er albumet en reise gjennom afroamerikansk musikkhistorie, med samplinger fra de viktige musikkperiodene. Tekstmessig er det en reise gjennom livet til en ung afroamerikaner som har beveget seg fra kriminalitetens underverden til økonomisk og materiell suksess, for så å til slutt returnere til voldelighet, depresjon og selvmordstanker. New York Times oppsummerte Notorious B.I.G. som en som sto over alle andre rappere fordi «hans tekster blander selvbiografiske detaljer om kriminalitet og vold med emosjonell ærlighet». Denne dobbeltheten kjennetegner hele hans virke, men det kommer spesielt tydelig frem på Ready To Die.

Life After Death

The Notorious B.I.G. var i likhet med rivalen Tupac Shakur tidlig ute med å kombinere radiovennlige og ofte romantiske låter med hardere og mer kompromissløs rapmusikk. Dette preger dobbeltalbumet Life After Death, som ble utgitt i 1997, bare to uker etter at han ble skutt og drept. Albumet blander melodiøse hitlåter som Hypnotize og Mo Money Mo Problems, drevet frem av gjenkjennelige samplinger av Herb Alpert og Diana Ross, med hardere gatelåter som Long Kiss Goodnight og Ten Crack Commandments.

Life After Death tar Biggie også portretteringen av gansterlivet et steg videre. Der Ready To Die viste frem livets skyggeside på en relativt nøktern og realistisk måte, gjør Life After Death det til noe mer storslagent og filmatisk. Slik sett beveger rapperen seg mot den amerikanske vestkysten, der karikerte aliaser er en større del av hiphop-kulturen. Life After Death har vært en rettesnor for mange andre artisters utgivelser. Jay-Z, som nok også var en inspirasjonskilde for produksjonen av Life After Death, ser for eksempel til dobbeltalbumet flere ganger i sin karriere.

Posthume utgivelser

Senere har albumene Born Again (1999), Duets: The Final Chapter (2005) og The King & I (2017) med Biggies enke, Faith Evans, blitt utgitt. Alle tre albumene mikser innspillinger av artisten selv, både nye og tidligere utgitte, med nye vers fra diverse andre rappere og artister. De posthume utgivelsene til The Notorious B.I.G. har stort sett blitt møtt med dårlige kritikker. Kritikken har vektlagt at «duettene» føles unaturlige.

Filmatisering

Jamal Woolard portretterte Biggie i den biografiske filmen Notorious (2009). Filmen fikk en blandet mottakelse, men ble en moderat publikumssuksess.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg