Tore Hund

Det er få opplysninger i kildene om Tore Hunds bakgrunn og familieforhold. Odd munk skrev at hans far også het Tore, og var i følget til Harald Grenske til Svitjod og døde der i 995. Sagaene forteller om høvdinger på Bjarkøy tilbake til Harald Hårfagres tid, men om dette er historiske personer er usikkert, og det samme er Tore Hunds familieforbindelse til disse. Arkeologiske funn, blant annet et stort tunanlegg med dateringer fra rundt 200 til et stykke inn på 800-tallet, tyder på at Bjarkøy var et maktsenter og møtepunkt tilbake til yngre romertid, men om Tore Hunds forfedre går så langt tilbake i tid kan ikke bekreftes av skriftlige kilder.

Sagaene forteller noe mer om Tore Hunds søsken. Hans bror Sigurd var gift med Sigrid, søster til Erling Skjalgsson på Sola, og fikk sønnen Asbjørn, som senere fikk tilnavnet Selsbane. De bodde på Trondenes, ikke langt fra Bjarkøy. Tore Hunds søster var Sigrid Toresdatter som først var gift med høvdingen Olve Grjotgardsson på Egge (ved Steinkjer), og siden med Kalv Arnesson. Om sagaene har rett i dette, hadde Tore Hund nære forbindelser til mektige familier langs norskekysten som spilte en viktig rolle både politisk og i handelen på slutten av vikingtiden.

I Tore Hunds tid framstår Bjarkøy som var et sentrum for finnehandelen (handel med samene). Det er sannsynlig at Tore Hund drev med hvalrossfangst og fraktet pelsverk sørover langs norskekysten. Han skal ifølge sagaene også selv ha dratt på handels- og vikingferd til Bjarmeland (Nordvest-Russland). Snorre Sturlasons kongesagaer har en lengre fortelling om en av disse ferdene, som etter sagaenes kronologi fant sted i 1026. Da hadde han et stort skip med åtti husmenn, og seilte i følge med kong Olav Haraldssons mann Kalve i området rundt utløpet av elva Dvina i Kvitsjøen. Der drev de delvis med handel og delvis med plyndring, inntil Tore Hund skal ha drept Kalve. Troverdigheten og karaktertegningen i sagaenes beretning er omdiskuterte, men når det sies at de tok med seg varer til bjarmene som de byttet i pels- og skinnverk, gir det et bilde av handelsvirksomheten Tore Hund ville vært involvert i. I tillegg ville han mest sannsynlig ha vært involvert i jakt på småhval, hvalross og sel.

I 2019 ble det gjort utgravninger av nausttufter på Nergård på Bjarkøy. Det eldste naustet var 30 meter langt, og kan dateres innen en periode fra siste tredjedel av 800-tallet til slutten av 900-tallet. Det var bygd en eller flere generasjoner før Tore Hunds levealder, men det vil også ha vært i bruk i hans tid. Naustet ville ikke rommet et skip bemannet med 80 husmenn, slik sagaene forteller, men skipet som var huset her må likevel ha hatt en betydelig størrelse. Det kan ha vært lenger enn for eksempel Gokstadskipet, med rom for et mannskap på omkring 40 personer.

Tore Hund ble ifølge sagaene Olav Haraldssons lendmann i nord. Forholdet dem imellom kom derimot til å bli dårlig, særlig etter at kongen hadde beordret drapet på Tores brorsønn Asbjørn Selsbane. Ifølge sagaene stod kong Olav Haraldsson også bak drapet på søsteren Sigrids ektemann Olve på Egge og hennes sønner. Hun egget sin andre ektemann, Kalv Arnesson, til kamp mot kong Olav. Etter dette søkte Tore til den dansk-engelske kongen Knut den mektige i England. De økonomiske og politiske motivene Tore Hund hadde for å beskytte og kontrollere handelen langs norskekysten og til England, har også vært fremhevet som viktige motiver for hans motstand mot kong Olav.

I slaget på Stiklestad i 1030 ledet Tore Hund, sammen med Kalv Arnesson og Hårek fra Tjøtta, bondehæren mot Olav den hellige. Etter tradisjonen skal Tore ha tatt blodhevn over kongen med det samme spydet som hadde voldt brorsønnens bane. Etter at Olav var blitt helligkåret, skal Tore Hund ha reist på pilegrimsferd, og hans videre skjebne er ukjent. Han etterlot seg en sønn, Sigurd, som ble lendmann under Harald Hardråde. Bjarkøyætta var blant landets fremste fram til høymiddelalderen.

Tore Hunds deltagelse ved Stiklestad er nevnt allerede i skalden Sigvat Tordssons minnekvad (Erfidrápa) over kong Olav Haraldsson, diktet omkring 10 år etter slaget. Sigvat fremstilte Tore på en tvetydig måte, både som en modig kriger og lik en hund som våget å gå løs på sin herre. Sigvat sier også at Tore ble beskyttet av trolldomskyndige finner (samer) under slaget, også når Olav selv hogg ham over skuldrene med sverdet sitt. Denne tradisjonen ble senere utbrodert i sagaene, der det sies at han og elleve av hans menn fikk ulveskinns- eller reinsdyrskinnskofter av finnene som beskyttet dem under slaget.

Sammen med utviklingen av Olavslegendene ble også tradisjonene om Tore Hunds rolle i slaget endret. Mens Sigvats dikt sier at Tore Hund «hogg» Olav, noe som antyder bruk av sverd eller øks, er det først omkring 1200 at han sies å ha brukt det samme spydet som drepte Asbjørn Selsbane. Det er også da det blir tre drapsmenn, Torstein Knarresmed som ga kongen hugg med øks ovenfor kneet, Kalv Arnesson som brukte sverd mot halsen, og til slutt Tore Hund som stakk med spyd.

Til forskjell fra Kalv, fikk Tore Hund et mer forsonende ettermæle. I helgenberetningene fikk kong Olav rollen som en Kristus-lignende martyr, mens Tore Hund var lik den romerske soldaten Longinus som stakk Kristus på korset med spydet. Slik Longinus ble leget av Kristi blod, ble såret Tore Hund hadde fått på hånden borte da Olavs blod rant langs spydet og ned på det. Tore skal ifølge legenden ha sett hvordan den falne kongens sjel ble ført inn i himmelriket. Deretter ble han frelst, og reiste til Jerusalem. Denne tradisjonen gjenspeiles også i visuelle framstillinger av Tore Hund, der han som regel peker opp mot himmelen mens han holder i spydet, og noen ganger også er kledd i finnenes beskyttende kofte.

En av årsakene til at Tore Hund ble minnet på en mer positiv måte enn for eksempel den mer Judas-lignende Kalv Arnesson, kan sees i sammenheng med den viktige posisjonen etterkommerne til Tore hadde i høymiddelalderen. Det er også foreslått at deler av den bevarte sagatradisjonen om Tore Hund stammer fra en selvstendig, men nå tapt, saga om Bjarkøyætta som ble brukt som kilde av sagaskrivere tidlig på 1200-tallet.

• Om Tore Hund i Norsk biografisk leksikon
• Bjarkøyætta
• norsk historie 800–1130
• Olav den hellige
• slaget på Stiklestad
• vikingtiden

• Håvard Dahl Bratrein, Høvding, jarl, konge: Nord-Norges politiske historie i vikingtid. Ei annerledes fortelling (Orkana akademisk, 2018)
• Bjarne Fidjestøl, «Legenda om Tore Hund». Festskrift til Alfred Jakobsen (Tapir, 1987), s. 38-51
• Alfred Jakobsen, «Har det eksistert en skriftlig saga om Tore Hund og hans ætt?», Maal og minne (1988), s. 1-12
• Stephen Wickler, «Arkeologisk forskningsutgraving i nausttuft og tuft ID 38824 på Nergård, Bjarkøy, Harstad kommune, Troms og Finnmark fylke». UiT Norges arktiske universitetsmuseum, 2020 (tilgjengelig via Munin, UiT)